Det store budsjettslaget er i gang

De fire partilederne understreker overfor pressen at samarbeidet er godt og at de skal finne gode løsninger når de nå samles i to dager for å sluttføre arbeidet med statsbudsjettet. Det er det liten grunn til å tro på. Etter at de til slutt klarte å løse den akutte bompengekrisen, sa Trine Skei Grande at den saken hadde skapt et dårlig samarbeidsklima i regjeringen og at «de kunne trengt parterapi». Det siste sa hun riktignok med en smil.

Trine Skei Grande valgte å være ærlig. Det har oppstått spenninger i regjeringen som ikke var der for noen uker siden. Regjeringen er derfor ikke ferdig med bompengesaken. De siste dagene har vi sett at kompromissforslaget er gjenstand for ulike tolkninger.

Et av Trine Skei Grandes poeng i striden var at saker som hadde budsjettmessige konsekvenser måtte ses i sammenheng. Det er i dag og i morgen regjeringen skal sluttføre arbeidet med statsbudsjettet. Det var i denne forbindelsen en skulle løst bompengeproblemene, mener Skei Grande.

Hun har rett – dersom det hadde vært normale tilstander i regjeringen. Det var det ikke. Medlemmer i regjeringen rykket åpent ut mot hverandre. Slik kunne det ikke fortsette. Erna Solberg måtte få avsluttet bompengestriden før de skulle sette seg ned for å snekre sammen det endelige statsbudsjettet. Hun var reelt usikker på om Frp og Venstre ville være med videre. Dette måtte avklares før budsjettkonferansen.

Før budsjettmøtet gjorde Venstre det klart at de ikke vil godta noen kutt i sine hovedprioriteringer. Det kan man gjerne mene, men det er faktisk det som må skje. Erna Solberg har gjort det klart at løsningen på bompengekrisen koster omtrent to milliarder kroner hvert år. Det betyr mindre bevilginger på andre områder. Venstre må ta sin del.

«Vi bader i penger», skriver Trygve Hegnar I Finansavisen. Men det er nok ikke opplevelsen av å bade i penger de fire partilederne har, der de nå sitter samlet med øks og ostehøvler. De må bli enige. Blir de ikke enige via forhandlingsveien, slik Trine Skei Grande ivrer for, må Erna Solbergs skjære igjennom enda en gang.

For at en skal lykkes med å oppnå enighet i forhandlinger, har relasjonen mellom de som forhandler stor betydning. Selv om det har gnistret offentlig mellom statsrådene, betyr ikke det at de har ødelagt de personlige relasjonene. Til en viss grad klarer de å skille mellom sak og person. Å være partileder er å være seg selv. Men det handler like mye om å spille en rolle. Både Siv Jensen og Trine Skei Grande har operert i rollene «tøff forhandler». Rollen har de først og fremst spilt med tanke på omverden og egne støttespillere.

Når de nå har benket seg til forhandlingsbordet i et lukket rom, fungerer rollespill dårlig. Da er en avhengig av et godt samarbeidsklima. Skal en finne løsninger, må alle gi og ta. Det forutsetter at en har stor tillit til hverandre.

Samarbeidsklimaet er ikke det beste, men godt nok til at de finner en løsning. Kanskje skjer det via forhandlinger, som Trine Skei Grande ivrer for. Men mest sannsynlig må Erna Solberg enda en gang skjære igjennom med kompromisser som ikke akkurat får jubelen til å gå i taket.

Det blir nok ikke noe mer bråk før valget om to uker. Men ettter valget kan situasjonen være en helt annen. Gjør regjeringspartiene et dårlig valg, blir det enda vanskeligere å bli enige.