Det uklare ansvarets strategi

Det er allerede brukt 10 millioner kroner for å opprettholde luftambulanseberedskapen i Nord-Norge. Prisen på ekstraordinære tiltak kan bli 100 millioner kroner dersom de må fortsette med de tiltakene som er satt inn inntil Babcock, som har vunnet anbudsrunden, overtar neste sommer. De største kostnadene er knyttet til innleie av et fly fra Babcock og to helikoptre fra Forsvaret.

Norsk flygelederforbund advarte i 2016 om pilotflukt dersom det ble lagt opp til en anbudsprosess der pilotene ikke ble sikret lønn og arbeidsvilkår som i dag gjennom en såkalt virksomhetsoverdragelse fra Norsk Lufttransport, der de i dag er ansatt. Nå er det som Flygelederforbundet advarte mot, i ferd med å skje. Forhandlingene mellom Babcock og Flygelederforbundet har brutt sammen. Men de skal tas opp igjen. Babcock sier de vil tilby alle pilotene jobb. Spørsmålet er hvilken lønn og betingelser de vil tilby.

Helseminister Bernt Høie har alt vært i Stortinget og gjort rede for situasjonen. Han understreker at beredskapen skal opprettholdes, at det ikke har skjedd noen feil i anbudsprosessen og at avtalen med Babcock ikke bør brytes. Det vil fort koste i alle fall et par hundre millioner kroner.

Helsekomiteen på Stortinget holder en høring om saken i dag. KrF er i kattepine. Det vet ikke hva de setter i gang om de krever at anbudsprosessen skal skrotes. KrFs helsepolitiske talsperson, Olaug Bollestad, har sagt at hun vil ha utredet om helseforetaket selv, kommersielle eller ideelle aktører bør ha ansvar for luftambulansen. Høie vil ikke utrede det. Han må i tilfelle tvinges i kne. KrF har det nok vondt. For det vil slå tilbake på dem om de velger å støtte Høie og situasjonen kommer ut av kontroll.

Babcock har lagt opp til færre fast ansatte enn i dag. Ifølge Dagens Næringsliv kalkulerer de med at mange av pilotene er rede til å jobbe i helger og ferier mot god betaling. Anbudet fra Babcock ble lavt vektet på beredskap, men høyt vektet på pris. Bent Høie avviser imidlertid at det er grunnlag for å granske anbudsprosessen.

I Finnmark skapes det et inntrykk av at sparekniven brukes på en måte som vil ramme pasientene. Frp i Finnmark forlanger at Erna Solberg rydder opp, da de mener at Bent Høie ikke er i stand til det. Alta Frp krever at Høie får sparken.

– Vi opplever det som om helseministeren lar helseforetakene styre som de selv vil. Det virker som om de har lagt våre liv og vår helse ut på anbud, og valgt det som var billigst heller enn det som var best, sier Ruth Olsen som representerer Frp i kommunestyret til Klassekampen.

Hvem som har ansvaret for situasjonen er ikke klart. Bernt Høie sier anbudsprosessen har vært lovlig og ryddig. Det er ingen grunn for ham til å gripe inn. Det er Helse Nord som har ansvar for at ambulansetjenesten fungerer slik pasientene har krav på. Luftambulansetjenesten, som eies av alle de fire regionale helseforetakene, har sin del av ansvaret. Det var de – i samarbeid med Sykehusinnkjøp, som de regionale helseforetakene også eier sammen – som gjennomførte anbudsprosessen. Babcock vant anbudet. De vil kunne levere tjenesten 40 millioner kroner lavere enn Lufttransport, som har hatt oppdraget i 25 år.

Da Bent Høie var i opposisjon, kritiserte han de «ansiktsløse byråkratene» som styrte med det som skjedde i helsevesenet. Han ville nedlegge de regionale helseforetakene og hevdet at helseministeren og politikerne selv måtte fronte helsepolitikken og kontroversielle beslutninger. Etter tre år som helseminister ombestemte Høie seg. Han ville beholde de regionale helseforetakene. De fungerer som en buffer mellom ham og det som skjer i sykehusene. Det var meningen med foretaksorganiseringen. Det skulle ikke være enkelt for politikerne å gripe inn. Bent Høie kunne sagt det rett ut: Systemet fungerer slik det er tenkt, det viser krisen i luftambulansetjenesten.

Hvis dette ender med at det koster 100 millioner å forhindre et sammenbrudd i luftambulansetjenesten, er det ikke enkelt å hevde at systemet fungerer som det skal. Men hvem har ansvaret? Det er ikke godt å si. Alt har skjedd i tråd med lov og regler. Og det er bred enighet i det politiske miljø at en må bruke anbud for å sikre seg best mulig kvalitet til lavest mulig pris. Så når Bent Høie ser i papirene, er det ikke noe han kan sette fingeren på. Ikke annet enn at anbud til tider ender opp i et mareritt. Det vet renholdsetaten i Oslo kommune alt om.