Digital helserisiko

Kritikken mot Akson – landets største IT-prosjekt som skal gi en ny felles journalløsning for alle landets kommuner – ruller videre selv om helseminister Bent Høie og direktør i Direktoratet for e-helse Christine Bergland sier at prosjektet er i rute og at det ikke er noen grunn til å bekymre seg.

Om andre store offentlige IT-prosjekter har skåret seg, er det ingen grunn til å tro at det vil skje med Akson. I staten lærer man av de feil som blir gjort. Aksjon skal dessuten legges opp slik at en kan gå skrittvis fram og ikke rote seg inn på blindveier, mener de to.

Dessuten er ikke konsulentbruken spesielt stor, og det er ansatte i direktoratet som har full styring med løsninger og framdrift, skriver Bent Høie og Christine Bergland både i Aftenposten og i andre medier.

De snakker for mange døve ører. I Aftenposten i dag betegnes Akson som «Norgeshistoriens dårligste IT-ide». Det er for så vidt ikke noe nytt. Det har folk i IT-bransjen ment i flere år.

At leger og programmerere vender tommelen ned, gjør ikke inntrykk på Bent Høie. Beslutningen er fattet. Det er snart 200 kommuner som sier de vil ta Akson i bruk og være med å dele på regningen.

Det har nok gjort et visst inntrykk at Oslo kommune ikke er med. Byråd Robert Steen har kommet med flengende kritikk av prosjektet. Han mener det brukes alt for mange konsulenter og at direktoratet burde bygget opp egen kompetanse for å sikre full styring over prosjektet. Han mener det er direkte uansvarlig å gå i gang med et prosjekt når en rekke vesentlige spørsmål ikke er besvart.

Den form for «veien blir til mens du går» som Akson legger opp til, blir ikke Oslo kommune med på.

Når rødgrønne Oslo sier nei, kan det stilles spørsmål ved om det er i ferd med å gå politikk i saken. Det er det et tynt grunnlag for å hevde. Rødgrønne kommuner landet over har skrevet under intensjonsavtalen og ser poenget med at kommunene samarbeider.

Men kritikken mot Akson er i løpet av sommeren blitt så høylytt og massiv at Ingvild Kjerkol, Aps helsepolitiske talsperson, har kjent sin besøkelsestid. Før helgen skrev hun et innlegg i Aftenposten der hun konstaterte at Aksjon-prosjektet har nådd et absolutt bunnivå.

Kjerkol minner om at det var Jonas Gahr Støre som i 2012 lanserte en felles journal for hele landet. Det har etter hennes mening endt opp i en «gedigen konsulentfest». 22 milliarder er en for høy pris og risikoen er for stor. «Regjeringen har styrt oss mot en svær kostbar tabbe», skriver hun. Derfor støtter ikke Ap Akson.

Opposisjonens rolle er å kritisere regjeringen. Derfor er det som forventet at Kjerkol griper sjansen. Om dette er en god sak for Ap å profilere seg på, er et åpent spørsmål. Prosjektet har fått overveldende oppslutning i kommunene. Vi snakker på ingen måte om en skandale, selv om konsulentbruken er høy.

Det er ikke noen innertier for Ap å kjøre hardt på hva som kan komme til å skje. Kjerkol bringer ikke kritikken opp på et prinsipielt plan. Robert Steen vil at det offentlige skal ansette flere IT-konsulenter og bygge egen kompetanse. Det vil nok også Kjerkol, men skal hun få kraft i kritikken mot Bernt Høie må hun komme opp med Aps eget alternativ for hvordan de vil styre helsepolitikken på dette området.

Ap vi ha færre private aktører og de snakker en tillitsreform som ikke er meislet ut når de gjelder helse. De vil fortsatt ha de regionale helseforetakene. De står nok for fall om de rødgrønne vinner valget. For SV og Sp er nedleggelse av de regionale helseforetakene første og avgjørende skritt på en omlegging av helsepolitikken.

Det har ikke vært enkelt for Kjerkol å ramme Bent Høye det siste halve året. Koronakrisen fungerer nærmest som en rustning for ham. Folk er fornøyd med hvordan regjeringen har håndtert koronakrisen. Derfor nådde ikke Kjerkol fram da hun pekte på at beredskapen sviktet fundamentalt og at opposisjonen faktisk hadde bedt regjeringen skjerpe helseberedskapen for å kunne møte en epidemi.

Men tiden var ikke inne noe oppgjør. Oppgjørets time kan først komme når evalueringen er klar. Da får Kjerkol en ny mulighet for å kjøre fram en «hva var det vi sa»-variant av kritikken mot regjeringen.

I sommer forsøkte Kjerkol seg også med kritikk av regjerings reiseråd. Det falt fullstendig dødt til jorden. Folk forsto at regjeringen ikke kunne være mer klare enn de var og at ingen kunne garantere at ikke reiserådene ble endret i løpet av ferien.

Opposisjonen skal kritisere, men den må ha noe å fare med. Og den må dessuten ta med i beregningen at den kan komme til å arve det kritikken rettes mot.

Ifølge Bent Høie fortetter Akson-prosjektet som planlagt. Om det går som Kjerkol håper, vil de rødgrønne sitte med Akson i hendene om et års tid. De kommer neppe til å skrote det. I så fall snakker vi virkelig om en milliardskandale.