Digital politisk sløvhet

Etter en grundig vurdering har Datatilsynet konkludert med at de ikke vil ikke opprette sin egen side på Facebook.

– Det er en veldig stor usikkerhet knyttet til hvordan Facebook bruker de dataene som vi, for å spissformulere det, hjelper Facebook med å samle inn, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til NRK.

Teknologirådet mener Datatilsynets vurdering vil føre til at flere offentlige aktører kommer til å legge ned sine Facebook-sider.

Datatilsynet har kun vurdert hensynet til personvernet. Det er andre sider ved Facebook som er mer problematiske.

Facebook er en arena for falske nyheter og skjult påvirkning.

De har tatt grep for å sette en stopper for de groveste løgnene, men fortsatt er det slik at Facebook slipper på «alt mulig». Kontroll og kilder og innhold på Facebook sammenliknet med det som skjer i redigerte medier, er som av avstanden mellom himmel og jord.

Det er en del av forretningsideen til Facebook at de ikke skal ta ansvar for innholdet. De vil distribuere andres innhold. Men de er blitt tunget til å fjerne det verste. Det fikk Donald Trump erfare.

Facebook løfter fram innlegg som skaper temperatur og inviterer til krangling og fordømmelse. Det gir mest engasjement. Mer engasjement gir flere kroner i kassen.

Algoritmene plasserer folk i båser. En får mer av innhold en reagerer på. Dermed bygges egne oppfatninger og det gis næring til fordommer. Slik bidrar Facebook til å skape avstand og splittelse i et samfunn.

Facebook fremmer det motsatte av den dialogen mellom opplyste borgere som demokratiet bygger på.

Vinneren tar alt, i alle fall det meste, i den digitale verden. Derfor får Facebook en sentraliserende effekt.

Facebook vil framstå som en totalleverandør. Her skal en få nyheter en interesserer seg for, holde kontakten med venner og interessegrupper, og snart skal vi kunne bruke Facebook som bank og inngangsportal for en rekke tjenester.

At Sp ikke har skreket opp om den sentraliserende effekt Facebook har, er en gåte. De sover like søtt i sine ekkokamre som de øvrige politikerne.

For 20 år siden hadde det vært utenkelig at stat og kommune ville overlate kommunikasjonen med sine borgere til et privateid amerikansk selskap som representerer en trussel mot demokratiet.

Facebook tjener penger i bøtter og spann fordi det er blitt den største plattformen der annonsørene kan nå fram til potensielle kunder.

Facebook betaler knapt skatt. Politikerne sier de skal betale mer skatt, men det har de sagt i alle fall i fem år.

Frankrike har gjort det klar at de ikke vil vente lenger på at man i OECD blir enig. De vil ta skatteskjeen i egen hånd.

Facebook er blitt så mektig at myndighetene i USA sysler med planer om å dele selskapet opp med tvang.

I Australia har Høyesterett bestemt at mediene selv har ansvaret for alle kommentarene på deres Facebook-sider.

Lederen for det tyske datatilsynet har anbefalt landets myndigheter å legge ned sine Facebook-sider innen utgangen av året, ifølge digi.no.

Facebook har fått en så dominerende stilling at medier som konkurrerer om lesere, ikke tar sjansen på å unngå Facebook. En skulle tro at det offentlige holdt seg unna et privat selskap som opptrer så ødeleggende for demokratiet som Facebook i praksis gjør.

Det er et tankekors at NRK er en storleverandør av gratis innhold til Facebook. De har ukritisk alliert seg med Facebook uten å begrunne dette med annet enn at de vil nå lengst mulig ut med det innholdet de lager. I den senere tid har de riktignok redusert antallet saker de legger ut på Facebook, men de er fortsatt størt av norske medier som er til stede der.

Politikerne bør løfte blikket og se farene ved at den offentlige samtalen og stat og kommunenes kommunikasjon med sine borger havner i lomma på et privateid, tvilsomt amerikanskeid selskap som på ingen måte er underlagt demokratisk kontroll.