Domstoler i stampe

Regjeringen har «fått det for seg» at alle etater kan effektivisere ved at de i større grad og tar i bruk ny teknologi. Derfor kuttes budsjettene i alle statlige etater med 0,5 prosent hvert år.

«Fått det for seg» er et presist begrep selv om regjeringen har satt et fint navn på det: Avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen. Det er ikke noe annet enn at regjeringen antar at alle klarer et kutt på 0,5 prosent uten at det går ut over tjenestetilbudet eller den oppgaven en etat er pålagt. Det finnes etater som har klart det, helt eller delvis. Andre har løst problemet med å kutte i tjenestetilbudet.

I praksis fungerer det ikke slik som på regjeringens skrivebord. Styreleder for Domstolsadministrasjonen, Bård Tønder, advarte i fjor mot ytterligere kutt fordi det ville føre til lengre køer og saksbehandlingstid.

• LES OGSÅ | Straffesakene hoper seg opp

I dag sier Svein Marius Urke, direktør for Domstolsadministrasjonen, til Klassekampen at det de i fjor advarte mot, har skjedd. Stortinget har bestemt at straffesaker skal behandles innen tre måneder og sivilsaker innen et halvt år. Nå er bare halvparten av saken innenfor fristen. Og verre skal det bli. For den såkalte reformen ruller videre.

Domstolene er pålagt å spare 48,6 millioner i år. De klarer rundt 40 millioner. 8-10 millioner må overføres til neste år og legges til nye «2019-kutt».

Domstolene har innførtansettelsesstopp.I november skal styret drøfte om de skal gå til oppsigelser eller tilby frivillige sluttpakker. Neste år regner de med å synke enda dypere ned i saksbehandlingsgjørma. De regner også med å måtte gi mer strafferabatt som kompensasjon for at det tar så lang tid for å få retten til å behandle en sak.

En mulighet er å slå sammen domstoler. Det vil en kunne spare noe på. Men problemet er at det krever investeringer, blant annet i teknologi, framholder Urke. I dag er det for eksempel fem domstoler i Østfold. Noen burde vært slått sammen, men han ser ikke hvordan de skal få finansiert nødvendige investerings- og endringskostnader. Det spørs om de ikke må ta dette grepet, så får køene for å få saker til behandling i domstolene øke enda mer, før det blir bedre.

Statssekretær i Justisdepartementet, Sveinung Rotevatn (V), tror reformen har ført til at mange etater har fått fortgang i effektiviseringsarbeidet. Det får vi håpe, men det hjelper ikke domstolene. Det han håper skal hjelpe, er kommisjonen som er satt ned for å utrede en ny domstolstruktur. Han peker også på at det vil komme endringer i Straffeprosessloven som vil gjøre arbeidet i domstolene mer effektivt.

«Vi tror det ikke før vi får se det» - det er nok holdningen i domstolene til det Rotevatn kommer trekkende med. Uansett vil det gå både vinter og vår før domstolene merker noe av den effektiviseringsgevinsten politikerne snakker om.

Nå er problemet at saksbehandlingstiden øker og rettssikkerhet svekkes. Dette er regjeringens ansvar. Domstolsadministrasjonen har sagt ifra om at det ikke er noen der som kan trylle. Når en er raka fant, er det begrenset hva en kan få gjort.

Regjeringen bør kutte reformen fordi den ikke er noe annet enn prat. En får be etatene om å utarbeide planer for effektivisering som kan gi grunnlag for reduserte bevilgninger. Det kan godt være at Domstolene om noen år, som følge av innføring av ny teknologi, vil kunne klare kutt i bevilgningene uten at det fører til at folk må vente lenger før en sak kommer opp til doms.

Kutt i dag betyr lenger ventetider før en dom kan bli rettskraftig. Dette kan ikke Rotevatn snakke seg bort i fra.