Dropp strengere nasjonale tiltak

I forrige uke så vi eksempler på det som har skjedd tidligere. Det skapes et inntrykk at smittesituasjonen er ute av kontroll og at helsevesenet kan bryte sammen dersom det ikke innføres strengere tiltak.

Denne gangen har vi fått vite at smittesituasjonen vil bli 50 ganger verre innen 17. mai om ikke noe blir gjort.

Mediene følger opp med enda mer detaljert rapportering om smitte, innleggelser og dødsfall.

Situasjonen blir sammenliknet med mars i fjor da landet ble stengt ned.

Espen Nakstad bidro med en dose nøkternhet da han sa at situasjonen ikke kan sammenliknes med mars i fjor, selv om det er engelske mutanter i hopetall som svinner rundt oss. Det er en rekke grunner til det.

Vi har bøttevis erfaringer med at testing, smittesporing og isolering virker.

10 prosent av befolkningen har fått første vaksinedose og er følgelig delvis beskyttet.

De eldste er vaksinert. Følgelig vil vi få færre døde som følge av koronasmitte.

Smitten øker, men ikke eksponentielt på landsbasis. Det er bare økende smittetrykk i 48 kommuner.

Det er størst økning i smitte i aldersgruppene under 19 år. Barn blir sjelden alvorlig syke. Heller ikke foreldrene deres som gjerne er i 30-40 årene.

Selvsagt skal en gjøre det en kan for å hindre smitte på skolene, men en kan ikke gjøre det som er mest effektivt: Isolere barna i hjemmene.

Listen over kommuner som effektivt har slått ned smitteutbrudd er lang.

I de fleste av landets kommuner er ikke koronasmitte et nevneverdig problem i det daglige.

Oslo og Viken skiller seg markert ut når det gjelder koronasmitte. Byene og tettstedene i Viken ser ut å få kontroll. Det er Oslo som er problemet.

Situasjonen i Vestland var alvorlig, men Bergen tok kraftfulle grep og fikk kontroll. De samme gjorde de i Ulvik.

VG kontaktet i helgen en rekke ordførere som sier det ikke er behov for strengere nasjonale tiltak. De har kontroll på smitten.

Erna Solberg sa i går at det var sannsynlig med nye strengere tiltak. Hun presiserte til VG at når mange deler av landet har liten smitte, «er det veldig krevende for oss å ha like tiltak over hele landet».

Regjeringen er tydeligvis ikke sikker på hva de skal foreta seg.

Godt er det. En vinner ikke noe på å demonstrere handlingskraft i nåværende situasjon.

Befolkningen har forståelse for at det blir innført strenge tiltak når det skjer betydelige smitteutbrudd, men om det nå innføres strengere tiltak «for å være på den sikre siden» i områder der det er lite smitte, vil det ikke bli forstått.

Vi er dessuten blitt mer oppmerksom på skadevirkningene av hard nedstegning. En ting er at de økonomiske konsekvensene for samfunnet og tusenvis av familier. Det er dokumentert at psykiske problemer er sterkt økende, og bekymringen er stor for at mange kommer for seint i gang med kreftbehandling.

Det er nødvendig at politikere og helsemyndighetene i større grad ser koronasmitten i et utvidet folkehelseperspektiv.

Dette bør de snakke mer om på pressekonferansene framover. Da bør de bygge ned frykt for smitte om en følger smittevernreglene og oppfordre folk til å ta kontakt med fastlegen om de frykter noe kan være galt.

I Oslo har en ikke skaffet seg kontroll over smittesituasjonen, men det er for tidlig å konkludere med at det må innføres nye tiltak.

Oslo forventet økt smitte etter vinterferien. Rekordmange testet seg før og etter ferien. Det forklarer en del av smitteøkningen.

For en uke siden ble det innført strengere tiltak i Oslo. Det er først i denne uken vi skal merke resultatet av siste tiltakspakke. Derfor kan vi ikke denne uken bruke smittesituasjonen i Oslo som argument for å innføre strengere tiltak, i alle fall ikke på nasjonalt plan.

I Oslo er det byrådet som har ansvar for smittevernstiltakene. Det er ingen grunn til at regjeringen skal gripe inn.

Koronasituasjonen har ikke bragt sykehusene i en situasjon de ikke mestrer.

Det er kun A-hus som ikke klarer å håndtere situasjonen. Myndighetene har i årevis vært klar over at sykehuset ikke har den intensivkapasiteten det trenger.

Det kan være smitten øker så pass av flere nasjonale tiltak kan forsvares. Strategien nå må være å sette inn tiltak der smitten bryter ut.

I den grad Oslo skal fortar seg noe mer, må det være knyttet til de bydelen der smitten er betydelig problem.

Vi vet at smitten først om fremst sprer seg i familier, mest i store familier som bor trangt.

Effekten av å stenge ned butikker er et usikkert virkemiddel. Å forby alkoholservering er mer virkningsfullt.

Det betyr at Oslo ikke bør drøye for lenge med for eksempel å åpne butikkene under forutsetning at man regulerer hvor mange som før kommer inn samtidig.