E-helse i motbakke

Direktoratet for e-helse er lokomotivet for det gigantiske Akson prosjektet der alle landets kommuner skal kunne registrere og videresende pasientjournaler til hverandre, sykehus og andre helseinstitusjoner.

Kostnadsrammen er på 22 milliarder kroner.

Men flere kommuner vil ikke være med. Når Oslo melder seg av, blir ikke prosjektet det det var tenkt til å være.

Like greit, mener flere. Alle kommunene bør ikke gifte seg med en leverandør og velge samme løsning. Oslo er store nok til å utvikle sin egen løsning. Hvis den blir bedre enn Akson, bør kommuner kunne velge den.

Noe av det Direktoratet for e-helse kritiseres for, er at de har giftet seg med PwC.

Det vil de ikke være med på. De hevder de har fulgt loven for anskaffelser og at PwC er valgt fordi de er best og billigst.

Billig er vel ikke riktig ord for de timeprisene de store It-selskapene opererer med.

Aftenposten har gravd fram opplysninger som viser hvor tett relasjonen er mellom PwC og ledelsen i Direktoratet for e-helse. Tidligere i uken kunne de fortelle at medisinere som tidligere ble engasjert direkte av direktoratet, nå fakturerer igjennom PwC.

PwC legger på 5 % - og direktoratet betaler. Det blir penger av det.

Direktoratet gir ingen begrunnelse ut over at det er «greit å få alt på et sted» for at de betaler 5 % mer enn de må for noen av tjenestene de kjøper inn.

Aftenposten har tidligere dokumentert hvordan PwC i november 2018 fikk en kontrakt verdt inntil 75 millioner kroner i løpet av seks arbeidsdager.

Selskapet var eneste tilbudsgiver i denne minikonkurranse om å lede og planlegge Akson-forprosjektet. Dokumenter viser at konsulentselskapet PwC er engasjert for å planlegge arbeid de senere skulle konkurrere om å utføre.

Eksperter på offentlige innkjøp mener dette viser at loven for offentlige anskaffelser er brutt. Direktoratet benekter ikke de faktiske forhold, men viser til at de har hatt full styring både med forprosjekt og gjennomføring av evalueringen.

Listen over departementer og etater som har brutt loven om anskaffelser er lang som et uvær. Ingen blir straffet for den slags, men ledelsen liker selvsagt ikke å bli hengt ut i offentligheten av Riksrevisjonen eller andre. Men de er i godt selskap. Stortinget har også brutt loven de har vedtatt.

Å fortsette diskusjonen om Direktoratet for e-helse har brutt loven eller ikke, betyr ikke så all verdens. Gjort er gjort og spist er spist. PwC har fått status som hoffleverandør.

Det er viktigere å stille spørsmål om de tette båndene mellom PwC og ledelsen i Direktoratet for e-helse viser at direktoratet ikke har den kompetanse som trengs for å sette i verk megaprosjektet Akson.

En organisasjon eller et direktorat må ha tilstrekkelig med kjernekompetanse blant de fast ansatte for å kunne ha styringen med store prosjekter.

Direktoratet hevder de har nødvendig bestillerkompetanse og kompetanse til styring av store prosjekter. Da er det påfallende at de i så stor grad gjør bruk av PwC både i forberedelses- og i gjennomføringsfasen.

Direktoratet har også leid inn PwC- konsulenter som har opptrådt på direktoratets vegne.

Inntrykket av at Direktoratet er i ferd med å havne i lomma på PwC er forsterket. Dette svekker Akson-prosjektet.

Praksisen med å la medisinske konsulenter fakturere gjennom PwC blir småbeløp i et prosjekt til 22 milliarder kroner. Men det forteller noe om holdninger og bindinger.

Direktoratet for e-helse bør jage kostander slik de gjør i kommunene. De må ikke fristes til å tro at det bare er å sende regningen videre til kommunene.

E-helse er et prioritert område. Å være prioritert og foretrukket kan føre til mindre årvåkenhet enn det som preger organisasjoner som er utsatt for konkurranse.

Det er mulig Akson svarer på kommunenes behov og blir et godt prosjekt. Det bør imidlertid ikke være den eneste løsningen for journalføring i kommunene.

Helseminister Bent Høie bør merke seg at opposisjonen har vendt tommelen ned for Akson. Det er gode grunner til å sette prosjektet på vent for å se om det finnes løsninger som kan virke mer samlende.