Eks-biskop Stålsett som provokatør

Lula Tekle (55), en såkalt ureturnerbar flyktning fra Eritrea, vasker huset til tidligere biskop i Oslo, Gunnar Stålsett, selv om hun ikke har gyldig oppholds- og arbeidstillatelse. Det har hun gjort i årevis. Hun har vært i Norge i 19 år.

Jon Helgheim (Frp) sier til Vårt Land at Stålsett må straffeforfølges. Han mener han bidrar til at ulovlige innvandrere forblir i Norge. Politiet sier de vil se på saken. Det bør være fort gjort. Loven er strammet inn. Det er ikke tillatt å inngå et varig arbeidsforhold med asylsøkere uten gyldig oppholds- og arbeidstillatelse. Det vet Gunnar Stålsett. Han har likevel valgt å begå sivil ulydighet.

– Da hun plutselig sto der uten rett til arbeid, så jeg det som en kristen plikt å støtte henne med arbeid, sier Stålsett til Vårt Land.

Jusprofessor Mads Andenæs sier til avisen at det ikke er en plikt å straffeforfølge biskopen, som tydeligvis opplever dette som en samvittighetssak. Han mener dessuten at loven ikke er så klar som Frp-politikere vil ha det til og henviser til retten til arbeid som følger av Grunnloven.

Det enkleste for Stålsett ville vært å avbryte avtalen med henne da loven ble strammet inn. Tekle ville hatt forståelse for at en eksbiskop ikke vil operere som lovbryter. Det som teller for Stålsett er hva han oppfatter som rett. Han mener loven politikeren har vedtatt er urettferdig. Han velger derfor ikke å forholde seg til norsk lov og er rede til å ta konsekvensen av det.

Stålsett ber om amnesti for mennesker som er i Tekles situasjon. Har ikke myndighetene klart å returnere en flyktning etter 19 år, bør de få oppholdstillatelse. Vi kan diskutere hvor lenge en må ha vært ureturnerbar flytning før en får permanent opphold.

Hvis myndighetene setter denne saken på spissen, kan det være Stålsett gjør det også. Han kan nekte å betale en bot. Dermed kan det bli rettssak som kan ende med at han må i fengsel. At en tidligere biskop med nær tilknytning til kongehuset bures inne, vil verdenspressen gripe fatt i. Det blir en pinlig sak for norske myndigheter.

Gunnar Stålsett er en hard negl, men rimelig mild i form. Det er neppe Stålsett imot å få belyst de ureturnerbare asylsøkernes situasjon i en rettssal med internasjonal presse tilstede.

Det mangler ikke på lover her i landet. Det mangler heller ikke på lovbrudd som ikke blir etterforsket. Politi og påtalemyndigheter har ikke ressurser til å følge opp alt som er ulovlig. De må prioritere. Stålsett bør de ikke bruke kalorier på. Han har ikke planer om å starte et utleiebyrå med billig arbeidskraft fra ureturnerbare asylsøkere. Det er bare Lula Tekle som får noen kroner for å vaske huset.

Hvis politiet har ledig tid, kan de se nærmere på forholdene i Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune som har ansvar for avfallshåndteringen. Det viser seg at de har gjort seg skyldig i 557 brudd på arbeidsmiljøloven. Hvor alvorlige disse brudden er, er ikke kjent. Det vi vet er at det dreier seg om at det er jobbet mer enn loven tillater og at hviletidsbestemmelsene ikke er overholdt. Dette har skjedd fordi ansatte i stor grad har byttet seg imellom. Det er ikke alle som er så nøye på at de får 10 timers hviletid. Det er nok også en del som gjerne jobber langt mer en normal arbeidstid fordi de trenger penger.

Det kommunen sannsynligvis må gjøre, er å ansette en eller to byråkrater til som får ansvar får å lage et nytt system som gjør at ledelsen lager bedre planer for når folk skal jobbe og kan godkjenne endringer.

Arbeidsmiljøloven er såpass finmasket at det er vanskelig å overholde den dersom en driver virksomheter med døgnkontinuerlig beredskap. Det skjer tusenvis av brudd på arbeidsbestemmelsen rundt om på sykehus og sykehjem. Alle vet det - og ingen får besøk av politiet.

Men det finnes grenser for brudd også på dette området. Tidligere Veireno-sjef Jonny Enger er dømt til fengsel i ni måner for blant annet 580 brudd på Arbeidsmiljøloven i perioden selskapet hadde oppdraget med å hente avfall I Oslo.