Elitekritikkens seierstog

Hvis Senterpartiet fortsetter framgangen de har hatt i høst, blir de landets største parti på nyåret.

På den siste målingen som Opinion har foretatt, er de 0,3 prosent bak Høyre og 0,8 bak Arbeiderpartiet.

I Sverige har Sverigedemokratene en oppslutning på 22.2 prosent og er landets største parti, noen hakk foran Sosialdemokratene.

Med Donald Trump i USA blir det bare verre. Men fremdeles har han solid støtte fra velgerne. Det skal mye til før Demokratene klarer å samle seg om en kandidat som kan slå Trump i valget til høsten.

Det blir litt for enkelt å putte Trygve Slagsvold Vedum, Donald Trump og Jimmie Åkesson i båsen «populister».

Populistene tuter som kjent med de ulver som er ute om natten, opptrer som værhaner som retter seg etter de strømninger som til enhver tid gjør seg gjeldene i opinionen og utnytter enkeltsaker for å skaffe seg oppslutning, selv om de isolert sett står i motsetning til det partiet ellers mener.

Populisme forbindes gjerne med noe som ikke er gjennomførbart i praksis – og som en derfor ikke trenger å ta på alvor.

Det er feil. Populisme kan ses på som en metode for å skaffe seg oppslutning og dermed makt.

Kommer en til makten, vil det selvsagt få konsekvenser.

Donald Trump har ikke fått gjennomført alt han ga løfter om i valgkampen, men han har på ingen måte tilpasset seg de politiske realiteter, slik mange så for seg at han ville gjøre.

Trump er blitt en større politisk katastrofe enn de færreste så for seg.

Når Jimmie Åkesson får politisk makt, vil det merkes. Det blir et sjokk for deler av det politiske establishment i Sverige.

Det vil bli tatt i bruk kruttsterke virkemidler i innvandringspolitikken. Sverige vil ende opp som Danmark etter hvert.

Det må skje en rad politiske jordskjelv om ikke Senterpartiet ender opp i regjering etter neste valg.

Med Sp som jevnstore med Ap, vil det få stor betydning for den politikken som skal føres.

Det er krevende for Ap å bestemme seg for hvordan de skal forholde seg til Sp sterke framgang.

Skal de ta kampen med Sp nå i et forsøk på å stoppe framgangen, eller skal de la slaget stå i forhandlingene om hvilken politikk en ny regjering skal føre.

Det var enklere for Demokratene i USA. De har ikke noe annet valg enn å gyve løs på Trump med alt de er og har.

I Sverige har de andre partiene forsøkt å isolere Sverigedemokratene. Når SD er blitt landets største parti, fungerer ikke den strategien lenger.

Redaktør Nils August Andersen skriver i Minerva at Donald Trump har hatt suksess med å gå løs på den politiske elitens dogmer.

Han oppdaget at store befolkningsgrupper ikke lenger trodde på det det politiske establishmentet snakket om.

Det samme har Jimmie Åkesson gjort i Sverige. Han har skutt i stykker elitens positive holdninger til innvandring.

Han har i flere år påstått at den integreringen politikerne snakker om, ikke skjer i praksis.

Det som skjer i Malmø i disse dager, anser velgerne som bevis på at han har rett. I flere bydeler er politiet i ferd med å miste kontroll.

Det utvikler seg gjengkriminalitet og mafialignende tilstander flere steder i Sverige.

Jimmie Åkesson kan komme til å øke sin oppslutning fordi de andre toneangivende politikerne ikke vil innrømme at den politikken de har ført, har vært feil.

For velgerne ser det ikke ut til å være godt nok å justere kursen.

Store velgergrupper krever en radikal omlegging. Det er ikke enkelt for de etablerte partiene, for motstanden mot Sverigedemokratene er sterk hos flertallet i befolkningen.

Sp har ikke skaffet seg framgang gjennom motstand mot innvandring.

De har funnet en trend i det norske samfunnet som har større mobiliseringskraft. De angriper dogmet om at større, sentrale enheter er mer effektive enn mindre enheter som er nærmere der befolkningen holder til.

Det skjer en sentralisering med derav følgende styring fra toppen som folk ikke er med på.

Det blir større sykehus, større universiteter, større politikontorer, større Navkontorer- men de ligger alle lenger unna der mange bor.

Om en uke eller to kan vi vente at Trygve Slagsvold Vedum legger fram en plan for hvordan de vil omorganisere Nav, skape større nærhet til brukerne og styrke de svakeste muligheter for å få den hjelpen de trenger.

Sp vet selvsagt ikke at den medisinen de foreskriver, vil virke, men folk vil synes det er såpass mye i det at de er med på å prøve.

Det er den politiske eliten som har skapt dagens Nav. På papiret er det det beste forvaltningen kan bidra med ; strømlinjeformet, målstyrt, digitalisert, detaljert, strengt og effektivt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) er alt ute i Klassekampen med beskjed om at Nav må endres for at «velferdsstaten skal ta vare på de svakeste».

Trygve Slagsvold Vedum angrep «klimadogmet» da Sp la fram sitt alternative budsjett for en uke siden.

Han vil senke avgiftene på drivstoff fordi han mener det har minimal betydning for utslippet av klimagasser.

Det er en tvilsom påstand, men Slagsvold Vedum kan i likhet med Jonas Gahr Støre slå tilbake med å si at det er bak mål at staten skal subsidiere rikinger som kjøper svindyre el-biler med flere hundre tusen kroner.

I et klimaperspektiv kan det stilles spørsmål ved om de store, dyre og tunge elbilene bidrar nevneverdige til reduserte utslipp når en også tar hensyn til utslipp som følge av å produsere de og svevestøvet de skaper på veiene.

Det er bedre å kjøre litt lenger med den gamle bensinbilen sin framfor å kjøpe ny bil, sier Slagsvold Vedum.

Om Vedum har helt rett, anser han neppe som avgjørende. Det som teller er at han har et poeng som velgerne oppfatter.

Sp vil gjenopprette 20 av de 126 lensmannskontorene som ble nedlagt som følge at den politireformen Sp stemte mot.

De har altså godtatt 84 prosent av reformen etter å ha tenkt seg om.

Slik går det an å se det. Det blir vitterlig ingen revolusjon når Sp kommer i regjering.

Sannsynligvis bare litt mindre av den utviklingen som er på gang.