Leder

Hans-Christian Gabrielsen ble valgt som ny leder på forrige LO-kongress i 2017.

En Covid 19-(u)lykke - LO-kongressen utsettes

Når LO-kongressen utsettes til 2022, betyr det mer arbeidsro både for Jonas Gahr Støre og ledelsen i LO. Det trengs for et hardt prøvet arbeiderparti i et valgår.

Publisert Sist oppdatert

Kongressen er LOs øverste organ som samles hvert fjerde år. Etter planen skulle Kongressen vært avviklet i mai. Det setter Covid 19 en stopper for.

LO-ledelsen kunne selvsagt valgt å leve i håpet om at vaksineringen innen den tid har begynt å gjøre sin gjerning slik at folk kunne tatt seg fram til Youngstorget med bil, båt og fly. Det er bare de største optimistene som tror vi er der i mai.

LO kongressen er heller ikke noe det passer å avvikle via PC- skjermer. Poenget er å møte hverandre, kjenne fellesskapet, bli inspirert og kjenne på den makten en har.

Når LO-kongressen utsettes til etter valget, vil det kunne få konsekvenser for LOs syn på EØS-avtalen, frykter EØS-motstander Boye Ullmann.

– Når beslutningene skal fattes i mindre organer, gir det mer makt til dem på toppen, sier leder av LO i Oslo, Ingunn Gjerstad til Klassekampen.

Visst er det slik som Ullmann frykter og Gjerstad sier.

Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe. Koronaen er blant de største onder. At det fører til at LO-kongressen utsettes, er et gode for ledelsen i LO og Ap.

De vil si det motsatte, eller som nestleder Peggy Hessen Følsvik sier: «Dette er ikke en ønskesituasjon for noen av oss.»

LO-kongressen er det mest plagsomme organet i arbeiderbevegelsen som Ap må forholde seg til.

For Jonas Gahr Støre er det det. Men han kan bare tenke det, muligens si det til kona.

LO-kongressen er det mest plagsomme organet i arbeiderbevegelsen som Ap må forholde seg til.

Det LO-kongressen vedtar, må LO-ledelsen kjempe for. Det betyr at viktige personer i Aps landsstyre og sentralstyre vil mene det samme som LO-kongressen. Det kan til og med ende med at Aps landsmøte mener det samme.

Det var det som skjedde da Jens Stoltenberg i sin tid måtte si nei til EUs tredje postdirektiv. Da snakket ledelsen halvhøyt sammen om at det var en arbeidsulykke og at noe slikt aldri måtte skje igjen.

Det skjer i alle fall ikke neste år. Nå blir det LOs representantskap som skal formulere LOs syn på aktuelle spørsmål før valget.

LO-ledelsen snakker Jonas Gahr Støre godt på kammerset med. LOs representantskap med representanter fra alle forbundene, har Ap- ledelsen ikke kontroll på.

Men vedtak i Representantskapet kommer ikke like overraskende og firkantet som et vedtak i LO-kongressen kan komme.

Toppledelsen i LO er gjerne mer diplomatisk i formen enn grunnplanet er.

LO er en organisasjon med sterke indre spenninger og stor uenighet i viktige spørsmål. Slik har det alltid vært. Slik er det også i Arbeiderpartiet. Men nå sliter partiet alvorlig i oppoverbakkene. Nå gjelder det å samle troppene under parolen «enig og tro til Dovre faller»

I Jens Stoltenbergs regjering hadde Ap flertallet. Stoltenberg kunne skjære igjennom.

Vi er nå der at SV og Sp kan få flere representanter enn Ap i en rødgrønn regjering. I saker der SV og Sp er enige, kan de komme i posisjon til å tvinge sin politikk igjennom.

Dersom store deler av LO og Aps landsmøte er av samme oppfatning, er det nesten umulig for Ap- ledelsen å stå imot.

Det er stor uenighet innad i LO om oljepolitikk og klima. Her står ikke Ap-ledelsen og Sp langt fra hverandre. Her finner de løsninger.

Problemet er EØS-avtalen. Her er det Ap mot SV og Sp.

LOs medlemsdebatt er i gang. De har alt fått inn 80 000 svar fra grunnplanet. Redaksjonskomiteen er alt begynt å svette. Dette skal ende opp i et program som denne gang LOs representantskap skal vedta.

Det er misnøye med EØS-avtalen innad i LO.

Jonas Gahr Støre har holdt en rekke taler i LO-sammenheng der han har snakket om «det store handlingsrommet» EØS-avtalen gir. Støre kritiserer regjering for ikke å benytte seg av handlingsrommet.

Dette går ikke hjem hos store deler av grunnplanet i LO. Når det kommer til stykke, er det ikke store handlingsrommet EØS-avtalen gir, mener stadig flere. Derfor vil de ha en utredning om en handelsavtale som alternativ til EØS-avtalen.

Det Jonas Gahr Støre ønsker minst av alt, er et vedtak i LO om at det skal startes en utredning om en handelsavtale.

Hvis EØS-avtalen først kommer i spill på denne måten, er vi i gang md en ny EU-debatt. For det er nok av dem som mener det er bedre at vi melder oss inn i EU, om vi ikke vil basere oss på EØS-avtalen lenger.

Det Jonas Gahr Støre ønsker minst av alt, er et vedtak i LO om at det skal startes en utredning om en handelsavtale.

Noe slikt egner seg i liten grad for en utredning. Ingen kan vite om EU er interessert i det.

Det kan være Europakommisjonens president Ursula von der Leyen gir beskjed om at EU ikke er interessert før et eventuelt utvalg har hatt sitt første møte.

Hvordan brexit til slutt ender, vil dessuten påvirke debatten.

Når LO-kongressen blir utsatt, kan Jonas Gahr Støre håpe på at LO til våren lander på at «økt bruk av handlingsrommet» blir kravet til Ap og at de unngå et krav om utredning av en handelsavtale.

Powered by Labrador CMS