En dunst av Frp fra Aps statsbudsjett

Det hører nærmest med til pensum i samfunnskunnskap at en forskjell på høyresiden og venstresiden i politikken er at venstresiden er tilhengere av et høyere skattenivå for å få kunne finansiere velferdsordninger og et sterkere engasjement fra det offentliges side på flere områder.

Dette vil ikke Høyre være med på. De vil hevde at de er like helhjertede forsvarere av velferdssamfunnet som venstresiden. Det er venstresiden ikke enige i. Den diskusjonen lar vi ligge.

Det mest påfallende med Aps forslag til statsbudsjett er de godtar de skattelettelser for folk flest som den borgerlige regjeringen har gjennomført.

Ikke nok med det. Ap vil gi folk flest bedre materielle vilkår.

De vil redusere maksprisen i barnehagene med 2200 kroner. Enslige minstepensjonister skal få 4000 kroner mer. Fagforeningsfradraget skal dobles og pendlerfradraget skal økes.

De som tjener 450.000-750.000 kroner skal i gjennomsnitt få 1.400-1.800 kroner i skattekutt. Det betyr at det blir mer penger på konto for folk flest om Ap får gjennomslag for sitt statsbudsjett. Ap vil altså føre høyrepolitikk for de som tjener mindre enn 750 000 kroner.

Hvis en er blant de heldige som har en formue det er noe å snakke om, må en finne seg i at satsen økes til 1,1 prosent, og er formuen på over 10 millioner, blir det 1,2 prosent skatt på formuen.

Økt formueskatt og økt inntektskatt for de som tjener mer enn 750 000 kroner, gir 9,7 milliarder i økte skatteinntekter. Det bruker Ap på en rekke gode tiltak.

De borgerlige er ikke med på å øke skatten for de som tjener mer enn 750 000. Ap vil derfor kjøre valgkamp på at de står for en helt annen skattepolitikk enn de borgerlige.

Det Ap dropper å snakke om, er skatt som solidaritet og bærebjelke i velferdssamfunnet. De vil kun snakke om at de rike må bidra mer.

SV og Rødt er ikke fornøyd med at Ap legger opp til kun å snakke om formueskatt og økt skatt for de rike. Rødt vil øke skattene med over 30 milliarder for å sikre velferdsordningen og økt støtte til de som faller utenfor i dagens samfunn. De vil øke skatten for de som tjener med enn 600 000.

SV legger seg på en mellomløsning. SV og Rødt vil føre en tradisjonell venstreside-argumentasjon for økt skatt. For folk flest legger Ap seg på samme linje som regjeringen.

I vår gikk Ap og Frp i front for å sikre oljeindustrien en betydelig bedre avskrivnings- og skattepakke enn det regjeringen la opp til. Til slutt fulgte regjering opp. Slik fikk vi markert at det politiske flertallet knapt har tenkt tanken på å begrense eller redusere olje- og gassindustrien.

Når det gjelder bruk av oljepenger, har Frp vært i en klasse for seg. I regjeringen er Frp riktignok blitt tvunget til å holde seg på matta.

Nå legger Ap seg i front for økt bruk av oljepenger. I sitt statsbudsjett plusser de på 14,7 milliarder oljekroner mer enn det regjeringen har lagt til grunn.

– Det er nå det er riktig å bruke penger på folk og sosial rettferdighet, sier Støre.

Det kan han selvsagt si med henvisning til koronakrisen. Den har skapt unntakstilstander i norsk og internasjonal økonomi. Men det blir neppe mindre behov for oljepenger i årene som kommer.

Ved å gi et løfte om at skattene ikke skal økes, binder Ap seg til å hente inn flere oljemilliarder framover. Partiet legger seg på den linjen regjeringen har fulgt de siste årene.

Ap posisjonerer seg for å krype oppover på meningsmålingene og vinne valget neste år. De tar ikke sjansen på å legge opp til skatteøkninger for de som tjener mindre enn 750 000 kroner. De skal få lavere skatt. Det er som å høre Siv Jensen.

Ap har trolig sikret seg at Trygve Slagsvold Vedum forsøker å vinne stemmer med å lokke velgerne med et bedre skatteopplegg enn Ap.

Om SV skulle presse Ap til å skjerpe skattene for eksempel for de som tjener mer enn 650 000, vil neppe Ap gjøre seg for vrange og vanskelige.

De vil trenge de kronene for å få budsjettene i balanse uten å skru oljekranenen for mye opp.