En Gerhardsen mot toppen

Valget av Marte Gerhardsen som ny utdanningsdirektør i Oslo, kom overraskende fordi hun ikke har pedagogisk bakgrunn eller erfaring fra utdanningsfeltet.

Det la stillingsutlysningen opp til. Men alt er relativt. Det sto ikke direkte at søkere måtte ha pedagogisk utdanning og ha jobbet i skolen.

Hun har imidlertid bøttevis av relevant ledererfaring.

DNB oppdaget tidlig at hun hadde talent for ledelse. Der endte hun opp som divisjonsdirektør for kundeservice som hadde 1000 ansatte.

Hun ble valgt ut til å starte opp tenketanken Agenda. Nå kommer hun fra stillingen som leder for divisjon for analyse og samfunn i Helsedirektoratet, som består av 112 personer. Hun har også vært generalsekretær for hjelpeorganisasjonen Care.

Hun er statsviter, jobbet mange år i UD etter å ha gjennomført UDs Aspirantkurs og har vært leder av Oslo AUF.

Byrådslederkandidat for Oslo Høyre, Eirik Lae Solberg, sier til Dagens Næringsliv at det er uforståelig at Gerhardsen han fått jobben siden hun verken har utdannelsesfaglig bakgrunn eller ledererfaring fra feltet.

Han hevder Terje Mørland som har ti års erfaring som leder for det nasjonale utdanningsorganet Nokut, heller burde fått jobben. Flere fra opposisjonen har sluttet seg til kritikken av ansettelsen.

Det er ikke uvanlig at en fagetat får en sjef som har en annen faglig bakgrunn. Når det skjer, reagerer gjerne fagfolk.

Det skjedde da det ble utnevnt ny direktør for Munch-museet og Deichmanske bibliotek, for eksempel.

Når den som blir ansatt har bakgrunn fra samme parti som den som ansetter, kommer gjerne kritikken om at det foretas en partiansettelse.

Denne kritikken er byråd Inge Marte Thorkildsen og byrådsleder Raymond Johansen forberedt på. Det bryr de seg fint lite om. De er overbevist om at Marte Gerhardsen blir en utmerket frontfigur for Oslo-skolen.

De som mener Gerhardsen ikke har de nødvendige kvalifikasjoner, anlegger et for snevert perspektiv for hva det innebærer å lede en etat med 15000 ansatte og et budsjett på 14 milliarder.

Gerhardsens allsidige erfaring er hennes styrke. Det er ikke mange ledere som har erfaring både fra frivillig arbeid, næringslivet, offentlig sektor og fagmiljøer.

I UD måtte Gerhardsen tenke og handle som en diplomat, i DNB fikk hun erfaring med beslutninger og lønnsomhetsvurderinger, i Agenda bedrev hun ideologisk ledelse og i Helsedirektoratet var hun leder for skarpskodde fagfolk.

Den mixen av ledererfaring hun har skaffet seg, kommer til nytte når hun skal drive endringsarbeid i Oslo-skolen.

Endringer skal det bli. Det har byrådsleder Inga Marte Thorkildsen bedt om. Marte Gerhardsen har gode forutsetninger for å trykke både på gassen og bremsen. Hun omgir seg med tilstrekkelige mengder fagkompetanse.

Utfordringen hennes blir å meisle ut en strategi som både byrådet og ledelsen i etaten kan stille seg bak.

Hovedregelen er at det er en fordel å ha en solid faglig bakgrunn når en skal lede en fagetat. Det kan godt være Marte Gerhardsen vil kjenne på at hun skulle kunne ha viftet med en eksamen i pedagogikk og noen års arbeid i skolen.

Men det betyr ikke at mangel på erfaring fra sektoren, vil svekke hennes muligheter for å lede etaten på en god måte. Det er avgjørende vil være hvordan hun klarer å dra nytte av kompetansen i ledergruppen.

Hun må også tale skolens sak i møte med byrådet. Politikere har det med å bestille resultater uten å stille de ressurser som trengs til disposisjon.

Som leder for Agenda, viste Gerhardsen at hun kunne ta selvstendige standpunkter. Hun kommer ikke til å ende opp som en slags lydig sekretær for byrådet selv om hun vet hva lojalitet betyr og at det er byrådets skolepolitikk som skal iverksettes.

Marte Gerhardsen er godt ideologisk skolert og hun kan formidle. Når hun skal møte de mange ledere og ansatte i etaten, vil hun legge vekt på å skape gjenkjennelse og vise at hun forstår de utfordringene lærere og rektorer står overfor.

De ansatte i Oslo- skolen vil neppe i Marte Gerhardsen møte en leder som ikke kan sine saker.

De rødgrønne ligger an til å beholde flertallet i Oslo. Skole er et av de spørsmålene velgerne er mest opptatt av.

I Dagsavisen i dag hevder Raymond Johansen at de nye lærerplanene er guttefiendtlige. Han vil at «praktiske ferdigheter» skal innføres som en ny grunnleggende ferdighet i skolen på linje med lesing, skriving og regning.

Dette får han nok ikke kunnskapsminister Jan Tore Sanner med på. I så fall vil Raymond Johansen forsøke å dreie skolen i denne retningen uten regjeringens støtte om de vinner valget til høsten.

Det kan se ut som om Raymond Johansen og Inga Marte Thorkildsen har planer om større endringer i Oslo-skolen, endringer som kan være politisk kontroversielle. Nå har de sikret seg en utdanningsdirektør de regner med vil være med på notene.

Skulle de rødgrønne vinne valget i 2021, kan Marte Gerhardsen seile opp som en aktuell statsrådskandidat.

Hun kommer innenfra, men har skaffet seg solid og allsidig utenfra-erfaring. Ap trenger kvinner som har vist at de mestrer utfordringer utenfor politikken.

Om Marte Gerhardsen er sugen på en politisk karriere, er uvisst. Det at hun sluttet i DNB for å bygge opp Agenda, kan være et tegn på at tanken ikke er helt fremmed for henne.