Energi – fortsatt markedsstyrt, men med nasjonal styring

­Da finanskrisen herjet som verst for 12-13 år siden, startet Financial Times en artikkelserie der de stilte spørsmål ved om krisen betydde kapitalismens undergang.

Det skjedde ikke. Skattebetalerne reddet kapitaleierne. Kapitalismen overlevde. Systemet rullet videre, riktignok med sterkere styring av finansaktørene og med en økende erkjennelse av myndighetenes rett og plikt til å gripe inn når markedet leder til en utvikling som ikke kan forsvares politisk.

Da koronaen rammet, var vi i Norge og i de fleste andre land totalt uforberedt, enda både myndighetene ble advart flere ganger og i flere år i forveien mot å sluntre unna med beredskapen.

Under koronaen snakket politikerne i flere land, også i Norge, om at de ville starte produksjon av vaksiner og medisiner i eget land, satse sterkere på beredskap, egenproduksjon av livsviktige varer og økt kapasitet innen helsevesenet.

Fint lite har skjedd, utover at vi nok har flere munnbind og smittevernutstyr på lager. Det er vel blitt en håndfull flere intensivplasser også.

Poenget er at systemet ruller videre. Det er ikke flertall for større endringer.

Når vi nå står midt oppe i energikrisen, stilles det spørsmål ved om det markedsbaserte systemet som EU har utviklet og som energibyrået Acer skal drive fram, vil bryte sammen under energikrisen som vokser seg større for hver måned som går.

Drivstoff er en vare der markedet styrer prisene. Sett fra EUs ståsted er det ikke spesielt radikalt å la prisen på strøm styres på samme måte. EU har som ambisjon å utvikle et felleseuropeisk energimarked. Dette vil Norge, i alle fall et flertall på Stortinget, være en del av.

Stortinget kan selvsagt ombestemme seg - melde seg ut av Acer, stenge eller i de minste redusere kraftig eksporten av strøm til Tyskland og Storbritannia og gi beskjed om at vi vil ta hånd om all energi vi produserer selv.

Det får en aldri Jonas Gahr Støre og ledelsen i Ap med på. De vil ikke ta sjansen på at Norge kan klare seg til enhver tid med den energien vi produserer selv. Dessuten binder EØS-avtalen oss til å se på strøm som en vare.

Det er uklart hvor stor handlingsfrihet regjeringen har til å redusere eksporten via utenlandskablene og instruere strømprodusentene til å fylle opp vannmagasinene framfor å selge strøm til et Europa som skriker etter energi.

Regjeringen finner nok fram til en forbedret strømstøtteording for befolkningen og en ny ordning for bedrifter som holder på å gå dukken som følge av de høye strømprisene.

Utfordringen for regjeringen er å finne ut av hva de kan foreta seg uten å bryte ut av det EU-systemet vi er en del av. Her er Ap og Sp uenige.

Energiekspertene i forvaltningen, i Statnett og Statkraft og industrien har vært tilhengere av det markedsbaserte systemet. Nå har de fått tvilen i seg.

Direktøren i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, lanserte i forrige uke en handlingsregel for hvor mye vann det skal være i magasinene.

– Hvert enkelt land har selvråderett med tanke på egne ressurser. Vi har råderett, men vi tar den ikke i bruk. Ingen kan kritisere Norge for at vi ikke tømmer vannmagasinene våre når de er nesten på nullnivå. Det skjønner alle land, og EU er helt enige med oss, sa Lier-Hansen til Klassekampen.

Den tidligere sjefen for Yara, Torleif Enger, sier til Dagens Næringsliv i dag at vi har begått en stor strategisk feil i energipolitikken. Han går imot utenlandskabler og elektrifisering av oljeplattformer.

Rimelig energi har vært et konkurransefortrinn for norsk industri i en årrekke. Enger er ikke alene om å frykte at høye priser og mangel på energi vil ramme eksisterende industri og at vi ikke har energi å tilby nye bedrifter.

I den situasjonen vi er i, blir det meningsløst å bruke fornybar energi for at vi skal produsere olje og gass med minimalt CO₂-utslipp.

En handlingsregel for kraftselskapene, for å sikre at vi har den strømmen vi trenger og begrensning av eksporten, må utredes tilfredsstillende.

Når krisen rammer, vil hvert land søke å ivareta egne interesser. Det må EU godta innenfor rimelighetens grenser.

Regjeringen vil operere innenfor gjeldende system. Samtidig må Ap og Sp forholde seg til at det store flertallet av velgerne mener energiprisene ikke skal styres av markedet alene.

Dagens strømstøtte balanserer virkningene av at markedet styrer prisen på energi. Men strømstøtte som evig ordning er ikke tilfredsstillende.

Fastpris på en vare det er knapphet på, er heller ikke en god idé. Vi må beholde insitamentet til at folk og bedrifter vil spare på energibruken.

Regjeringen bør skjære igjennom og gjøre det klart at det skal bygges nye kabler mellom Norge i nord og sør slik at landet i større grad enn i dag prismessig blir ett marked.

De må gi klarsignal for vindmøller på land snarest mulig. Vi må modernisere og bygge ut mer vannkraft. Tempoet må opp når det gjelder utbygging av havvind. Støtte til investeringer i solceller og solfangere på hus og hytter bør økes.

Elektrifisering av sokkelen bør stanses. Vi tjener grovt på energikrisen. Derfor bør vi bruke noen titalls milliarder på tiltak som redusere CO₂-utslippene i andre land og få dette med i vårt eget klimaregnskap.

Energi- og pengelandet Norge kan leve med at vi ikke klarer klimamålene i eget land, men bidrar til å overoppfylle dem når det tas hensyn til finansieringen av klimatiltak i andre land.