EØS som plage og suksess

I dag er det 25 år siden Norge ble knyttet til EU gjennom EØS-avtalen. Siden 1994 har Norge innført 11.013 EØS-direktiver og sagt nei til 0. Dette er direktiver som vi hatt liten innflytelse over fordi vi ikke er medlem av EU. Det er så udemokratisk som det kan få blitt, men likevel regner det politiske flertallet EØS-avtalen som en suksess, fordi den har gitt oss tilgang til EUs indre marked selv om vi ikke er medlemmer.

En undersøkelse som Nei til EU har fått gjennomført viser at nærmere halvparten av den norske befolkning ønsker en folkeavstemning om Norge fortsatt skal har en tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen. Det er i deler av fagbevegelsen motstanden mot EØS er økende. Her snakkes det om at man vil reforhandle avtalen slik at det blir gjort klinkende klart at norsk lovgivning på arbeidslivsområdet skal ha forrang. Poenget med EØS-avtalen er det motsatte. Det er det EU bestemmer som skal ha forrang. Norges lovgivning skal rette seg etter det. Slik ha vi holdt på i 25 år.

Det er regulær bløff å hevde at vi kan ha en EØS-avtale som gir en rekke unntak fra de reglene som gjelder for alle land som er medlem av EU. Det går selvsagt an å skrote EØS-avtalen. Det betyr at vi ikke får tilgang til EUs indre marked. Vi kan regne med at vi får en handelsavtale med EU for noen varer de er spesielt interessert i. Men for en stor del av alle norske virksomheter som selger varer og tjenester til EU, vil vilkårene for å handle med EU bli betydelig forverret. En rekke bedrifter vil oppleve store handelshindringer. Olje- og gassproduksjonen vil synke om noen år. Utfordringen er å få på beina ny industri som er konkurransedyktig på et internasjonalt marked. En avtale med EU om tilgang til det indre markedet gjør det lettere å lykkes.

Ikke både i pose og sekk

Storbritannia vil melde seg ut av EU om knapt to år. Statsminister Theresa May har gjort det klart at det ikke er aktuelt å inngå en avtale med EU som likner EØS-avtalen. Storbritannia vil inngå en handelsavtale med EU der de gjerne kan forplikte dem på flere områder, men de vil ikke gå inn på en avtale der EU vedtar lover som Storbritannia skal være forpliktet til å følge. I helgen gjorde både Francois Hollande og Angela Merkel det klart at Storbritannia må belage seg på at det vil få betydelige handelsmessige konsekvenser å gå ut av EU. Britene får ikke både i pose og sekk. Det skal merkes at de har valgt å stå utenfor det indre markedet.

Ei lita mus

Norge er ei lita mus i europeiske sammenheng. De kommende årene vil EU ha mer enn nok med å avklare forholdet til Storbritannia. Det beste vi kan gjøre er å sitte stille i båten. «Brexit» er en fundamental endring for EU. Vi vet ikke om «brexit» blir en fordel eller en ulempe for oss.

Uten EØS vil vi selvsagt stå friere til å utforme vår egen lovgivning, men hvor mange av de 11.013- EØS-direktivene vil vi endre om vi får muligheten til det? Mye av det som kommer fra EU er velegnet for å øke produktivitet og konkurransekraft.

Å skrote EØS-avtalen vil være et økonomisk sjansespill slik situasjonen er i dag, men forholdene kan endre seg. Vi får avvente «brexit»

Det er også mulig at EU utvikler seg i en retning som gjør et medlemskap mer spiselig. Gjennom EØS er vi et sted mellom 70-90 prosent medlem i EU. Målet må være at EU utvikler seg slik at det er mulig å være medlem og stå utenfor euroen. Norske politikere burde i større grad engasjere seg i debatten om hvordan EU bør utvikle seg slik at Norge kan bli medlem. I framtiden kan det bli slik at det avgjørende ikke er om man er med i EU eller ikke, men om en er med i eurosonen.

EU er i krise. De bør utvikle seg i en retning der nasjonalstatene har et større handlingsrom enn i dag. Norge hører hjemme i det europeiske fellesskap, men dagens EU haster det ikke med å komme inn i. Nå har EU nok med å finne seg selv.