Equinor legger om kursen

Anders Opedal ble ny konsernsjef fordi styret mente han var den beste til å lede selskapet inn i en grønnere fremtid. I går fikk vi vite hva det betyr.

Equinor skal de nærmeste årene investere 400 milliarder kroner i nye grønne prosjekter.

Det skal de klare uten å måtte gå til staten og andre investorer og be om mer kapital.

De skal bruke overskuddet på olje og gass til investeringer i havvind.

Med en oljepris på over 70 dollar fatet vil Equinor tjene penger i bøtter og spann de neste årene. På det gigantiske Sverdrup-feltet er lønnsomheten så god at det blir pluss i regnskapet om oljeprisen faller helt ned til 15 dollar fatet.

Opedal og finansdirektør Svein Skeie baserer sine planer på at prisen vil ligge på 60 dollar framover.

Equinor er ikke inne på tanken at de bør satse mindre på olje og gass fordi politikere mener de bør gjøre det.

Det er markedet som bestemmer i et børsnotert selskap.

På kort sikt vil Equinor fortsatt være en pengemaskin. Om fem år regner Equinor med at de er på høyden når det gjelder olje og gass.

Prisen på Equinor- aksjen sank med tre prosent etter at Opedal la fram sine planer.

Det skjedde selv om selskapet gjør det klart at de vil øke utbyttet framover og sette i gang et tilbakekjøpsprogram av selskapets aksjer.

Aksjonærer tenker både langsiktig og kortsiktig. Olje og gass har vært ekstremt lønnsomt. Vi kan ikke forvente den samme lønnsomheten innen havvind og grønn energi.

Så når det blir mindre olje og gass og mer havvind og grønn energi, må vi regne med at lønnsomheten går ned og at aksjekursen faller.

Opedal må satse langs to spor- å produsere olje og gass så lenge det gir god lønnsomhet og å investere for å bli et av verdens ledende selskaper på havvind. Intet mindre. Det er målet.

Det er ikke gitt at et selskap som er tungt inne i en svært lønnsom produksjon, klarer å omstille seg raskt nok til å satse på annen produksjon som gir lavere lønnsomhet.

Dette skal Equinor klare.

Anders Opedals viktigste jobb er å komme seg i front når det gjelder havvind slik at ikke andre selskaper som ikke er hektet opp i olje og gass, tar denne posisjonen.

Aksjonærene forstår at det er dette det handler om. Det vil være knapphet på energi framover. Det gir høye priser.

Derfor har havvind potensialet for å bli blant det mest lønnsomme en kan drive med.

Sikker kan ingen være. Derfor må Equinor forvente at selskapet prises lavere enn i dag. En del investorer er skuffet over at Equinor har gitt opp vekstmålet for produksjon av olje og gass.

Det får så være.

Opedal er realistisk og strategisk. Han tilbyr ikke markedet tomt, optimistisk prat.

Han sier ikke rett ut at han ikke kan styre etter aksjekursen. De vet at han ikke kan det, og de liker det ikke. Det de ikke liker er at olje og gass går mot slutten.

Opedal skal være med til siste lønnsomme dråpe. Og han vil fortsette med det selskapet han har fått i hendene. Det er ingen signaler på at han vil vurdere å skille ut den grønne satsingen eller den internasjonale virksomheten i egne selskaper.

Opedal vil forvandle Equinor til et selskap der havvind etter hvert inntar den plassen olje og gass har hatt i rundt 50 år.

Det vil ta tid, det blir mye styr og uro internt, det vil oppstå tvil i markedet om de vil lykkes og det vil høres oppgitt sukk fra politikere som synes det går for sakte.

Slik er det bare. Det er dette Opedal er ansatt for å fikse.