Erna - kompromiss-stjerna

Etter seansen fredag kveld er få i tvil om at Erna Solberg er et politisk dyr av de helt sjeldne. Hun nøyde seg ikke med å presentere hovedtrekkene i den skissen hun ba regjeringspartiene ta stilling til i løpet av helgen. Hun serverte en gedigen dose komplisert og detaljert politikk, og det seint fredag kveld. Er det krise, så er det krise.

Hun mente det var nødvendig å være detaljert. Venstre fikk endatil løfter om sykkelhotell. Om det er behov for det, spiller ingen rolle. Om det er det offentlige som skal drive det, det får en ta underveis. Jernbanedirektoratet kan avslutte arbeidet med å vurdere om det er behov for flere sovevogner på toget. Regjeringen har bestemt at det er det. Det er bare å sende bestillingen raskere enn svint.

Og Frp fikk sitt, noen kroner mindre i bompenger her og hele bommer droppes der.

Kjell Ingolf Ropstad og Siv Jensen var lynraskt ute med å si at de godtok Erna Solbergs kompromisspakke. Slik markerte de at de har kontroll over sine partier. Venstre måtte ha betenkningstid. De våget ikke bruke lang tid. Da ville de kommet ut av møterommet med tvilersstempelet i pannen. For et parti i åndenød av mangel på velgerstøtte, er det ikke et sjakktrekk å framstå som tvilerpartiet i en regjering. Enten er de med eller så må en marsjere taktfast ut. Men Venstre har ikke noe annet sted å gå. De må bli på post og håpe at vinden snur.

Når avgjørelsen først var tatt, gjaldt det å fremstille seg selv som vinnere. Frps høylytte bompengemotstander, Frank Svee, kunne 20 minutter etter at Solberg avsluttet talen, si til VG at han var «svært fornøyd». Abid Raya som ga Solbergs forrige skisse, den Frp sluttet seg til, terningkast 1, utropte Venstre til vinneren av tautrekkingen som hadde pågått i to måneder.

Alle vil være vinnere. Den største vinneren, Erna Solberg, meldte seg ikke på i konkurranse om hvem som hadde vunnet mest. Solberg vinner ikke på sak, men på at hun makter å holde sitt regjeringsprosjekt flytende.

Venstres leder, Trine Skei Grande, gikk til det uvanlige skritt å kritisere prosessen Erna Solberg la opp til. Hun ville forhandle videre og sa hun ikke hadde sans for at det ble stilt et ultimatum. Ved å ordlegge seg på denne måten, sa hun indirekte at Venstre ikke er fornøyd med det som nå er regjeringens politikk. Det er nok heller ikke Frp.

Det ligger i kompromisset vesen at det inneholder elementer en ikke er fornøyd med. Kompromisser skal svelges unna, og intet spyttes ut. Erna Solberg laget et kompromiss der alle partiene fikk gjennomslag for noe de kunne se på som en seier. I tillegg fikk alle en kamel eller to de måtte svelge.

Kompromisset koster om lag to milliarder kroner. Frps landsmøte anført av Carl I. Hagen ville bruke 100 milliarder av oljefondet for å hive alle bomstasjonene på dør. Når Siv Jensen er så sugen på å bli sittende på regjeringstaburetten, må hun leve med at hun ikke fikk gjennomslag for mer enn 2 prosent av det landsmøtet hadde bedt om.

Velgerne har merket seg at Frp har kjempet som løver for lavere bompenger. Det seg ut til at de får uttelling for det. Skulle Frp karre seg opp på meningsmålingene, vil det ikke bli noen diskusjoner om fortsatt regjeringsdeltagelse. Hvis Frp skulle gjøre et dårlig valg, vil det kunne bli nye interne slag om regjeringsdeltagelse.

Denne uken skal regjeringen legge de siste føringene for neste års statsbudsjett. Erna Solberg har gjort det klart at 2 milliarder til bompengeløsning betyr reduserte bevilgninger på andre områder. Det blir nye harde tak. Det ligger an til en nedtur for KrF som kom inn i regjeringen med forventninger om å få budsjettmessig rom for flere hjertesaker.

Erna Solberg må også denne uken vise seg som en kompromisskunstner av rang. Det blir likevel enklere enn bataljen rundt bompengene, for her vil slaget stå på kammerset. De kan ikke bringe konfliktene ut i åpent terreng etter at de denne helgen bestemt seg for å legge stridsøksene fra seg.

Erna Solberg har taklet krisen med flegmatisk ro. For henne er det én ting som teller, å holde sin flertallsregjering flytende. At alle fire partiene fortsatt er om bord i regjeringsbåten, kan hun notere som en ny seier. Hun kan tenke «klarte jeg denne krisen, skal jeg også klare den neste». Evnen til å snekre kompromisser og lukte seg fram til løsninger, er det tydeligvis ikke noe i veien med.