Et steg videre i Katowice

Om klimatoppmøtet i Katowice har vært vellykket eller ikke, avhenger av hvilket utgangspunkt man tar. Det er mange nok klimaeksperter og representanter fra miljøbevegelsen som mener klimatoppmøtet ikke gikk langt nok. Selvsagt burde de ha kommet lenger og ryddet opp i all uklarhet med hensyn til hvordan det skal rapporteres. Sannsynligvis har vi ikke på plass det regelverket som skal til for å nå klimamålet om under 2 graders oppvarming, for ikke å snakke om svikten i forholdet til målet om 1,5 grader. Det er ikke vanskelig å kjenne på frustrasjon over at verdens toppledere ikke er mer ambisiøse. De som mener klimakatastrofen ikke er til å unngå, har flust med argumenter.

Likevel, det kunne gått verre. Det var en reell mulighet for at toppmøtet kunne bryte sammen og at delegatene måtte reise hjem uten en avtale eller en avtale som ikke var mer enn prat. Nå endte vi opp med det som Erna Solberg kaller en milepæl for verdens klimasamarbeid.

– Vi har fått på plass felles regler for hvordan vi skal gjennomføre Parisavtalen. Dette gir oss en mulighet for å begrense jordas oppvarming ned mot 1,5 grader, sier Solberg til NTB. Hun velger å legge seg i en optimistisk modus. At avtalen gir muligheter, har hun rett i.

«Nå gjelder det å fortsette arbeidet med å kutte utslippene både hjemme og ute», legger hun til. Nettopp. Og her har hun ingen grunn til å være fornøyd med regjeringens innsats. Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen (V) innrømmet før han dro til Katowice at vi ikke en gang vil klare å nå de utslippsmålene Stortinget har fastsatt for 2020. Denne uken har regjeringen en ny sjanse. Erna Solberg vil ha KrF med i regjeringen, og KrF har sagt at klimapolitikken er et prioritert område. Venstre har også kommet på banen og vil har sterkere virkemidler for å få ned klimautslippene. Erna Solberg må få Frp til å bevege seg og godta mer hardhendte virkemidler for å kutte utslipp av klimagasser.

Det er ikke enkelt for politikerne å få flertall for kraftfulle tiltak om de ikke har folk med seg. Klassekampen offentliggjør i dag en undersøkelse som viser at 56 prosent av befolkningen er urolige for store klimaendringer. 51 prosent svarer at det frykter økende økonomisk ulikskap. Problemet vi står overfor er at en del av tiltakene mot økende klimautslipp vil sterkest belastede som har dårlig råd. Dette opplevde den franske presidenten, Emmanuel Macron, sist uke. Han økte drivstoffavgiftene for å oppnå reduserte klimautslipp. «De gule vestene» protesterte mot at dieselavgiften har økt med kr 2.50 de siste årene samtidig som prisen på drivstoff har økt. Dette rammer de økonomisk svakeste. Macron måtte droppe økningen. «De gule vestene» ba ham heller øke avgiftene på drivstoff til fly og skip.

Uten at det føres en politikk som vil motvirke økonomiske forskjeller, vil det bli motstand mot tiltak som rammer folk og i særlig grad de fattige hardest.

For miljøbevegelsen framover vil det være viktig å motivere folk til å innstille seg på et lavere utslipp av klimagasser. Det må skje en omlegging av livsstilen i Vesten om det skal bli mindre utslipp av klimagasser. Miljøbevegelsen bruker i dag for mye tid og krefter på å utfordre politikerne. Hvis befolkningen krever sterkere virkemidler mot utslipp av klimagasser, kommer nok politikerne etter.

Etter Katowice får vi et rapporteringssystem på plass. Nå spørs det hva de enkelte landene får til. Her gjelder det å holde supermaktene Russland, Kina og USA i ørene. Det er fullstendig uakseptabelt om USA for eksempel turer fram som de har gjort i årtier. Donald Trump må holdes ansvarlig. Han må kunne dokumentere at USA kutter sine utslipp. Hvis ikke må det innføres sanksjoner mot USA. Hvis USA saboterer arbeidet for å få ned klimautslippene, er det mer ille enn om Russland tar tilbake Krim slik nesten alle som bor i dette området ønsker.

Kutt i utslippet av klimagasser må få status som det viktigste det internasjonale samfunnet er opptatt av.

Å ikke få satt en stopper for oppvarmingen av jorda, er jevngod med å starte krig. Det internasjonale samfunn må kreve at verstingen USA skjerper seg og at Russland og Kina viser at de tar klimaproblemene på blodig alvor.