Etter dommen mot Erik Jensen

Dommen mot Eirik Jensen er knusende og klar. Retten er ikke i tvil om at han er en kriminell av verste sort. Derfor dømmes han til 21 års fengsel.

Selv om hele dommen ikke er offentliggjort i skrivende øyeblikk, må vi forvente at Jensens støttespillere ikke vil bli overbevist. Hans forsvarer, John Christian Elden, har heller ikke kommentert dommen som er på 84 sider.

Det meste av dagen vil gå med til å lese den.

Det kan være sider ved dommen som vil få Elden til å anbefale Jensen å bringe saken inn for høyesterett.

Retten dømmer Jensen til inndragelse av 1,4 millioner kroner som de hevder kan bevises at Jensen har mottatt fra Cappelen. Påtalemyndigheten mener han har mottatt over fem millioner, men her er det tvil.

Gjermund Cappelen mener Jensen har fått adskillig flere millioner.

Hvor alle pengene er blitt av, mener Elden blant de svakeste bevisene mot Jensen. Det er ikke rimelig at Jensen har gjort seg selv til skurk for småbeløp. Nå har imidlertid retten talt. Samfunnet har definert Jensen som en forbryter.

Tidligere ble han sett på som en av landets fremste politimenn, og hederligheten selv, slik hans støttespillere hevder.

Eirik Jensen hevder hardnakket at han er uskyldig. Det kan selvsagt ikke retten legge vekt på.

Flere i den omfattende Orderudsaken hevder den dag i dag at de er uskyldig dømt. Arne Treholt godtok heller ikke at han ble dømt som spion.

Det er så uvanlig som det kan få blitt å skulle ha en av landets mest omtalte politimenn med et kontaktnett av en annen verden både innen det kriminelle miljøet og i politiet, i fengsel i årevis.

Det kan være Jensen blir fullstendig knust av den dommen han har fått slik at han bare vil være en skygge av seg selv framover.

Det er også mulig at Jensen tar opp kampen for gjenopptagelse, selv om det ikke er lett å se for seg hvilke nye bevis som skulle dukke opp og tilsi at skyldspørsmålet må behandles på nytt.

Eirik Jensen har ikke hatt en konsistent forklaring på de bevisene påtalemakten mener de har.

Det er mulig han har skiftet forklaring for å styrke sine muligheter for å bli frikjent.

Nå har han tapt alt. Han har ikke noe mer å tape.

Det kan være Jensen ikke har sagt alt, at han sitter inne med vesentlige opplysninger som forteller hva som har ført ham inn i en kriminell relasjon til Cappelen.

I så fall vil Jensen levere en annen fortelling enn det som har framkommet i retten. Han kan ha interesse av å gi seg selv et annet ettermæle enn det retten i dag har gitt ham.

Denne saken er så spesiell at vi ikke kan forvente at saken forsvinner ut av offentlighetens sfære. Hva som vil skje, blir spekulasjoner.

Noen vil bruke denne saken for å ta et oppgjør med politiet.

Det er naturlig at politiet går en del runder på om de burde ha oppdaget uregelmessigheter knyttet til Eirik Jensen tidligere.

Det er imidlertid gjort flere endringer knyttet til informanter som vil gjøre det umulig å kunne operere så fritt som Eirik Jensen i sin tid gjorde.

Det er alltid mulig å lære noe av en sak- en skandale er et mer treffende begrep i denne sammenheng.

Det er imidlertid ikke grunnlag ut fra denne saken å stille spørsmål ved om det finnes flere korrupte politimenn i tjeneste.

Politiet eller andre må ikke gi etter for ideen om å nedsette et utvalg for å forsøke å finn det ut eller vurdere om det bør skje endringer i politiets arbeidsmåter eller organisering.

Politiet har systemer og bestemmelser for hvordan de skal opptre når det fattes mistanke om at ansatte opptrer som utro tjenere.

Saken mot Eirik Jensen viser at systemet fungerer.

Politiet får betrakte Eirik Jensen som en svart svane. De er uhyre sjeldne.