EU mot de globale elefantene

Uansett hvordan det går med «brexit», må EU fortsatt bruke mye tid på sitt forhold til Storbritannia, selv om de er lut lei britene som ikke vet hva de vil. Valget til EU-parlament endte heller ikke som ledelsen i Brussel håpet på. Det er EU-kritikere internt og eksternt både under, over og på siden.

EU under ledelse av kommisjonens nye president, Ursula von der Leyen, er ivrig etter å komme i gang med å løse utfordringene. Lederskapet er nå på plass. I november tar hun over ansvaret etter Jean-Claude Juncker. Nå gjelder det å vise hva EU er god for. De skal intet mindre enn å bygge et sterkt EU som kan stå imot presset fra USA og Kina. Det er det det handler om.

Under Donald Trump er USA blir en mindre forutsigbar, for ikke å si en mer plagsom samarbeidspartner. EU vil ikke være et underbruk av USA selv om EU militært sett er fullstendig avhengig av NATO der USA har større makt enn EU ikke liker.

Donald Trump og Jens Stoltenberg maser om at forsvarsbudsjettene i alle land må økes til 2 prosent av nasjonalbudsjettet. Det er det ikke behov for. NATO-landene bruker seks ganger så mye på forsvaret som Russland gjør.

EU burde mannet seg opp til å holde igjen på økningen i forsvarsutgiftene. Det vil også være i EU, og ikke minst Norges interesse, at det nå tas skritt for å forbedre forholdet til Russland. Det vil redusere spenningen og gjøre det mulig å reversere det rustningskappløpet vi er på vei inn i.

Ursula von der Leyen har sagt at EU under henne skal bli en viktigere geopolitisk aktør. Det er løfterikt. EU bør få en tydeligere stemmer i utenrikspolitikken og ikke høres ut som et ekko av USA og Nato. Slik kan EU vise sin eksistensberettigelse.

Det andre EU bør være opptatt av er å få til en skikkelig beskatning av de globale storselskapene. OECD legger nå fram et forslag til hvordan det kan gjøres. Frankrike synes det har gått for tregt med OECD og har alt tatt de første skrittene for økt beskatning. Emmanuel Macron vil være en pådriver for at EU skal hive seg rundt og komme i gang med å hente inn milliarder til de offentlige budsjettene.

Som konkurransekommisjonær gikk Margrethe Vestager til krig mot it-gigantene Google, Amazon og Apple. De er blitt ilagt bøter for flere titalls milliarder fordi de ikke etterkommer EUs regler og skattelover. Dette har provosert Donald Trump. Det får så være.

Flere kinesiske og amerikanske selskaper har så stor markedsmakt at de enkelte landene i EU ikke kan stå imot dem alene. Det trengs en organisasjon på EUs størrelse for å kunne regulere disse, slik det politiske flertallet i EU ønsker.

Selv om globaliseringen har fått et skudd for baugen, vil de globale aktørene styrke sin posisjon i markedet. Behovet for reguleringer vil øke. Det er bare EU som kan vise muskler i møte med de gigantiske aktørene og tvinge dem til å innrette seg slik EU krever.