Facebook som skandaleprodusent

Ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe. I forbindelse med det amerikanske presidentvalget i fjor klarte en russisk gruppe å legge ut 80.000 innlegg på Facebook som ikke hadde annen hensikt enn å skape splittelse og uro i det amerikanske samfunnet. Innleggene nådde fram til 126 millioner mennesker. Instagram og Twitter ble misbrukt på samme måten. Nå må myndighetene gripe inn.

Det er ikke noe poeng å påstå at det er Vladimir Putin som står bak. Det vil aldri kunne dokumenteres. Det vi med rimelighet kan anta er at det er krefter i Russland som ser seg tjent med at det oppstår en splittelse i USA og som ønsket seg Donald Trump som president. Russiske og amerikanske kapitalister kunne ha vunnet mye på et bedre forhold mellom USA og Russland. Det var Trumps plan, men det motsatte har skjedd. Det har vært tette forbindelser mellom folk i Donald Trumps leir og russiske interesser. Den pågående etterforskningen er ennå ikke avsluttet. Saken er så pass alvorlig at det kan føre til at Trump må trekke seg.

Russernes ærend

Facebook har uten å vite det gått russernes ærend. Forretningsstrategien til Facebook er å vite lite om hvem oppdragiver er og hva som publiseres. De er interessert i trafikk som genererer annonseinntekter.

– Vi tar det som skjedde veldig seriøst. Den utenlandske innblandingen vi så, er klanderverdig. At utenlandske aktører gjemte seg bak falske kontoer, og brukte våre plattformer for å skape splittelse, og undergrave valget, strider mot alt Facebook står for, forklarte Colin Stretch som er sjefjurist i Facebook til Kongressen tirsdag.

Ingen har påstått at Facebook har ønsket at dette skal skje. Feilen er at Facebook har laget en forretningsmodell der det kan skje. Facebook vil ikke ta et redaktøransvar. De vil bare være en kanal der det er fritt fram for alle å legge inn innhold. I fjor ble det dokumentert at Facebook var en storleverandør at «fake-news». De tilbakeviste det først, men dokumentasjonen var overveldende. Facebook innså at de måtte iverksette tiltak for å få bedre kontroll med hva de publiserer.

Det er mulig Facebook nå har laget systemer som gjør at det som skjedde i forbindelse med valgkampen i USA, ikke kan skje igjen. Facebook har imidlertid ikke endret forretningsmodellen sin. Facebook tar seg betalt enten for sponset innhold som merkes som det, eller for at en avsender skal nå fram til en bestemt gruppe med et bestemt innhold. Dette innholdet kan være av det tvilsomme slaget. Facebook har en egeninteresse i å spre innhold som skaper stort engasjement. Det er ikke dem imot å publisere elendig innhold, bare det selger. Det gir mest trafikk, altså mest annonseinntekter.

Redskap for fienden

Myndighetene i USA kan ikke leve med at Facebook blir et redskap som USAs fiender kan benytte seg av. Det kan være de tvinger de sosiale mediene til full åpenhet om hvem som betaler for hva. Det er på tide.

EUs nye datalagringsdirektiv, DGPR, kan bremse Facebooks vekst dersom de enkelte brukerne benytter muligheten for innsyn og sletting.

Både EU og OECD arbeider intenst for å finne fram til ordninger som gjør at Facebook betaler skatt på lik linje med andre bedrifter.

Noen land vil gå mer drastisk til verks for å sette en stopper for Facebooks globale herredømme. Russiske myndigheter har varslet at de vil blokkere tilgangen til Facebook neste år, dersom ikke selskapet retter seg etter den nye lovgivningen som krever at personlige data om russiske innbyggere må lagres på russiske servere.

Facebook har fått en så dominerende stilling at medier som konkurrerer om lesere, ikke tar sjansen på å unngå Facebook. En skulle tro at det offentlige holdt seg unna et privat selskap som opptrer så ødeleggende for demokratiet som Facebook i praksis gjør.

Det er et tankekors at NRK er en storleverandør av gratis innhold til Facebook. Hvor mange praktisk talt skattefrie millioner Facebook kan takke NRK for, er ikke godt å si. Regjeringen vil nå undersøke om NRKs økte aktivitet i sosiale medier og på nett har negative konsekvenser for andre medier som i økende grad blir henvist til brukerbetaling.

Facebook truer demokratiet fordi de manipulerer leserne og ikke skiller mellom redaksjonelt innhold og kommersiell påvirkning. Facebook truer mediene fordi de er blitt dominerende og tiltrekker seg den store flokken annonsører. NRK har ukritisk alliert seg med Facebook uten å begrunne dette med annet enn at de vil nå lengst mulig ut med det innholdet de lager. Det resonnementet blir for enkelt. NRK bør holde mer av stoffet sitt unna Facebook fordi vi ikke er tjent med at dette selskapet styrker sin makt i mediemarkedet.