Færre barn, nødvendigvis

Statsminister Erna Solberg sa i trontalen at regjeringen ønsker at kvinner i Norge skal føde flere barn. Det er et fint ønske. Politikerne har ønsket det i mange år, men det som vil være effektivt for å få kvinner til å føde flere barn, vegrer de seg for å gjennomføre. Det er trender i samfunnsutviklingen, langt på vei skapt av politikerne, som er avgjørende for at kvinner ikke prioriterer barn slik som tidligere.

Selv om menn i løpet av de siste femti årene har endret holdninger til husarbeid og å bruke tid sammen med barna, er det fortsatt slik at det er kvinner som bruker mest tid på barn og det som skjer i hjemmet.

Slik bør det ikke være der likestillingen er høyeste verdi. Der bør mor og far dele likt og kvinner bør jobbe like mye som menn. Også permisjonstiden bør mor og far dele likt med unntaket av en måned før og noen måneder etter fødselen.

Å være småbarnsforeldre er et hardt liv. Det er spesielt krevende for kvinner å jobbe fulltid og kombinere det med omsorg for barn. Man kan gjerne mene at det ikke burde være slik. Mannen bør ta like stort ansvar. Det gjør imidlertid ikke gjennomsnittsmannen.

Når kvinner skal arbeide heltid, får det nødvendigvis den konsekvens at gjennomsnittskvinnen føder færre barn. Da kvinner gikk ut i yrkeslivet på 70-tallet, gikk fødselstallene ned. Etter hvert satset politikerne på flere barnehager, lengre permisjonsordninger og pappaperm. Det bidro til at fødselstallene gikk noe opp. De siste femten årene har fødselstallene sunket. I 2016 ble det født 58 900 barn. Det gir et fruktbarhetstall på 1,71 barn per kvinne. I 2000 lå tallet på 1,85 barn per kvinne På 6o tellet fødte kvinner et barn mer enn de gjør nå.

Vi ser den samme tendensen på globalt plan. På verdensbasis føder kvinner 2,7 barn.

Det går an å mene at dette er aldeles utmerket, for jorden har mer en nok mennesker. Men for land hvor fruktbarheten synker, må en regne med problemer. Det blir ikke mange nok som kan bidra til å produsere det som trengs for å sikre landet nødvendige inntekter og å levere de tjenester befolkningen forventer.

En må importere store mengder arbeidskraft for å få gjort det som må gjøres. Norge er et rikt land. Så vi vil være i stand til å betale for å sikre oss den kompetanse som trengs. Det er likevel ikke sikkert vi vil vinne konkurransen om kvalifisert arbeidskraft i det globale markedet.

Et rikt land som Norge vil kunne tilby befolkningen de beste helsetjenester. Det vil gi en høyere levealder enn i de fleste land. Det betyr at behovet for medarbeidere innen helse og omsorg vil øke enormt. Derfor er det beste at innbyggerne i et land sørger for å opprettholde innbyggertallet. Da må kvinner føde flere barn enn i dag

Hvis kontantstøtten fjernes, må vi regne med at det fører til at fødselstallene går ytterligere ned. Dersom barnetrygden økes, vil det kunne gi flere barnefødsler. Da vil noen kvinner (og noen ytterst få menn) velge redusert stilling i den tiden en har omsorg for barn.

6-timers dag for småbarnsforeldre og utvidet fødselspermisjon vil virke på samme måte. Dagens fødselspermisjon er fleksibel. Den kan tas ut over tre år. I praksis tar de fleste ut hele tiden i barnets første leveår. Det er mulig å øke permisjonstiden.

Hvis en bedrer barnefamilienes økonomi, kan det bidra til å øke fødselstallene, men det kan føre til mer deltidsarbeid.

Hvis politikerne lar familiene få velge hvordan de vil ta ut permisjonstiden, vil det føre til at kvinner vil ta ut mer permisjon og mer deltid. Det harmonerer ikke med likestillingsidealet.

SSB har undersøkt hvordan par med en «medmor» framfor en far tar ut permisjonstiden. «Medmor» velger som far. Det viser seg altså at der hvor det er to kvinner som skal avgjøre hvordan permisjonstiden skal fordeles, blir det til at den som har født barnet får det meste av fødselspermisjonen. Det er fordi det er naturlig. Den som har den fysiske belastningen med å føde, som skal amme barnet og som barnet det første året knytter seg sterkest til, er den som trenger mest permisjon.

«Mødre i opprør» var hovedoppslaget i Klassekampen lørdag. Økt fedrekvote betraktes som en seier for likestillingen. Men mange kvinner føler som tapere når de får færre uker hjemme etter fødselen.

Det mest effektive politikerne kan foreta seg for å få kvinner til å føde flere barn, er å lempe på likestillingskravet i permisjonssammenheng og gi større muligheter å jobbe redusert stilling. Det bryter med tidens melodi, men det er det mest effektive om en vil høre mer barneskrik.