Flukten fra bygdene

I følge SSBs nye rapport om befolkningsutviklingen må flere mindre kommuner regne med en nedgang i antallet innbyggere på rundt 30 prosent i løpet av de neste 20 årene. På nettsiden til NRK har de lagt ut en søkbar oversikt som viser den forventede utvikling i hver enkelt kommune.

Kommunene Røst (517 innbyggere), Loppa (941), Fosnes (618), Kvalsund (1027), Vanylven(3187) og Engerdal (1294) må alle regne med en befolkningsnedgang på mer enn 30 prosent. Det store bildet preges av byer og tettsteder som vokser og bygder som får færre innbyggere.

– Dette er dramatiske tall. Hvis det fortsetter slik, så har vi ikke noen til å drifte kommunen fremover, sier ordfører i Vanylven Lena Marie Landsverk Sande (V) til NRK. Hun mener hovedgrunnen til utflyttingen er mangelen på arbeidsplasser i kommunen. Meieriet ble nedlagt og skipsverftene forsvant. Det førte til at de mistet 400 arbeidsplasser på noen få år.

– Jeg frykter at vi ikke får nok folk til å jobbe i de viktige stillingene i kommunen. Hvem skal styre skolene våre og hvem skal pleie de eldre? spør hun.

Hun håper kollektivtilbudet blir bedre slik at det blir lettere å pendle til kommunen. Det bør hun ikke håpe på. Det blir ikke bedre kollektivtilbud der trafikkgrunnlaget synker. Hun må regne med at tilbudet blir dårligere.

De minste kommunene som er i befolkningsmessig tilbakegang, vil ikke få nok kvalifiserte folk til de viktige stillingene i kommunen. Disse kommunene vil først oppleve akutt mangel på lærere og pleie- og omsorgsarbeidere.

Flere kommuner har tilbud som gir unge mulighet til å få redusert studielånet med 15 prosent hvert år de jobber i kommunen. Tiltaket har ikke blitt en suksess. Unge vil ikke slå seg ned i en kommune der det er få på egen alder og der en ikke har de samme tilbudene som på større steder.

Ole Helge Haugen, fylkesplansjef i Møre og Romsdal frykter forgubbing i mange kommuner. Han sier rett ut at det på sikt blir vanskeligere å opprettholde skoler og passe på de eldre.

–For en del bygdesamfunn kan dette bli kritisk. Hvis prognosene stemmer, kan man ende opp med at det blir tre ganger flere eldre enn folk i arbeidsfør alder i bygdene, sier Haugen.

Når en ser uheldige utviklingstrekk, er det vanlig å rope på politikere. De må gjøre noe. Det gjør de da også.

Noe av bakgrunnen for kommunereformen er de problemene flere mindre kommuner vil få. De vil ikke være i stand til å tilby befolkningen de velferds- og omsorgstjenester politikere legger opp til. Det blir noe enklere i større kommuner, men også de vil streve med å skaffe nok personell.

Politikerne har vedtatt en ambisiøs nasjonal transportplan (NTP) som skal dekke samferdselsbehov både i sentrale strøk og i distriktene. Et år etter at planen er vedtatt, kommer meldingene om at det politikerne ønsker seg, vil bli langt dyrere enn forutsatt.

NTP kommer til å bli betydelig nedskalert. Politikerne må prioritere å bygge ut kollektivtransporten i vekstområdene rundt byer og tettsteder. Der vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Utbygging av vei vil ikke føre til at flukten fra bygdene stanser opp.

Der hvor det skapes arbeidsplasser blir folk boende, og nye flytter til. Arbeidsplasser må det være et markedsmessig grunnlag for. Der det ikke er det, kan ikke politikerne gjøre noe.

Flukten fra bygdene vil fortsette om politikerne snakker aldri så høyt om en aktiv distriktspolitikk. Det politikerne bør forsøke, er å hindre at storbyene eser ut over alle grenser. Unge og eldre bør heller bosette seg i kommuner og tettsteder som er store nok til at de kan få den undervisning og de velferdstjenester de har rett på.

Politikken for distriktene bør ikke være for ambisiøs i den forstand at det gis løfter om at folk kan bo der de bor og få de tjenester de forventer.

Det er dessverre flere som må belage seg på å flytte til større steder. Den enkelte får ta stilling til om en vil klore seg fast der en bor i dag så lenge som mulig eller om de vil ta et oppbrudd tidligere og rigge seg til en tilværelse på et nytt sted før en blir for gammel.