For høye lederlønninger

Så langt har jernbanereformen kostet 1,3 milliarder uten at det har blitt en eneste krone billigere for passasjerene eller flere togavganger. Det kommer, det kommer, sier samferdselsminister Ketil Solvik Olsen. Erfaringer fra andre land viser imidlertid at det ikke gjør det. For skattebetalerne blir det sannsynligvis dyrere, for de må betale for alt byråkratiet rundt reformen.

Det er et par tiår siden NSB hadde hånd om både skinner, tog og kunder. Nå er syv selskaper rullet ut for å leve opp til dagens konkurransekrav. Der det før var 11 direktører, er det nå blitt 27. Direktørlønningene har eksplodert. Da Elisabeth Enger var sjef for Jernbaneverket, tjente hun vel 1,2 millioner. Nå er heter selskapet Bane NOR og toppsjefen, Gorm Frimannslund, har en lønn på nærmere 2,8 millioner kroner.

Når øverste sjef skal tjene så mye, trekker han lederne under med seg oppover. Dagsavisen kan fortelle av konserndirektøren for eiendom, Petter Eiken, tjener 2,1, mens konserndirektøren for infrastruktur, Vibeke Aarnes, har en lønn på 1,9 millioner kroner. Kirsti Slotsvik skal lede Jernbanedirektoratet. Hun ligger på statsministerens nivå med en årslønn på rundt 1,6 millioner kroner.

Nav-direktør Sigrun Vågeng tjener 1,8 millioner og sjefen for Statens vegvesen, Terje Moe Gustavsen, 1,7 millioner.

Det er ikke gjort noe vedtak om at de som jobber i jernbanesektoren skal være lønnsledende. Det er bare blitt sånn. De nye direktørene er ikke bedre kvalifisert enn de som var direktører tidligere.

Vi ha fått et nytt eksempel på at lederlønningene øker ved omorganiseringer. Særlig gjelder dette dersom resultatet blir at lederne får ansvar flere ansatte og økt omsetning. Det er ikke i seg selv grunn til en høyere lønn. En skal ikke betale ledere høyere lønn enn det som er nødvendig for å sikre seg godt kvalifiserte medarbeidere. Det ser de ut til å ha glemt når det gjelder jernbanen og alt byråkratiet som etableres rundt den.

Når politireformen rulles ut, er det en del ledere som kan gni seg i hendene. I Vest politidistrikt fikk flere ledere en lønnsøkning på mellom 60.000 og 174.000 kroner. 28 ledere stakk av med 40 prosent av potten i de lokale forhandlingene, mens 1300 ansatte måtte fordele 60 prosent, skriver Fri Fagbevegelse.

LO bragte saken inn for Statens lønnsutvalg, men kom ingen vei.

Leder for Stab for virksomhetsstyring i Vest politidistrikt, Trond Arne Aglen, sier til Fri Fagbevegelse at de har ansatt en rekke ledere med større ansvar enn tidligere og at noen ledere lå for lavt i lønn sammenliknet med andre.

Leder i Norsk Tjenestemannslag Politiet (NTL), Carl Marius Michelsen, mener denne saken tydelig viser hvor galt det kan gå når lønnsforhandlinger delegeres og arbeidsgiver ikke opptrer ansvarlig. Han betegner veksten i lederlønningene som «hemningsløs» og at det er uttrykk for en ukultur.

Det lokale lønnsoppgjøret i politiet på Vestlandet har ledelsen vist manglende dømmekraft. Det er greit å ville utjevne lønnsforskjeller mellom ledere, men det burde en ha brukt minst et par år på. De lederne bør framover få en beskjeden lønnsøkning slik at en har midler til løfte de lederne som ligger for lavt.

Det som har skjedd i Vest politidistrikt bringer lokale forhandlinger i miskreditt. Det er forståelig at de ansatte reagerer mot at lederne stikker av med lønnstillegg i elefantklassen.

Vi har fått et nytt eksempel på at reformer fører til økte lederlønninger. Arbeidsgiver burde klare å holde igjen på lederlønningene, i alle fall når dette påviselig rammer de øvrige ansatte.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---