Forbud mot oppsigelser

Selskapet Compass Group, som blant annet driver kantinekjeden Eurest, og hotellkjeden Scandic har nylig sagt opp rundt 300 ansatte. Compass Group fikk 12 millioner kroner i koronastøtte i fjor, mens Scandic fikk hele 192 millioner kroner.

Norwegian vil slutte å fly langdistanse og må kvitte seg med 2000 ansatte.

Petter Stordalens selskap Nordic Choice har slått Comfort Hotel i Stavanger konkurs. 14 ansatte mister jobben.

I månedene framover vil vi få en sterk økning i antallet oppsigelser. Grunnen er at koronakrisen vil føre til en redusert aktivitet i lang tid framover. De bedriftene som er svakest, vil gå konkurs eller må si opp ansatte.

Desto lenger koronarestriksjonene varer, særlig de nasjonale, desto verre vil det bli. De støtteordningene som politikerne samler seg om, vil ikke på langt nær dekke det tap bedriftene lider under koronakrisen.

I helgen varslet SV at de vil legge fram et forslag om at bedrifter som mottar store midler i krisehjelp, ikke skal ha anledning til å si opp ansatte.

– I Norge stilles det tøffe krav til enkeltpersoner som mottar hjelp fra staten. Hvorfor skal de ikke stilles like tøffe krav til de rike og de store selskapene når det er de som mottar hjelp, sa Lysbakken, som mener at selskapene med dette skulker unna koronadugnaden.

Bedrifter driver ikke med dugnad. Tusenvis av dem kjemper for å overleve. Noen av dem sier det er umulig å få lønnsomhet med det antallet ansatte de har. Derfor må de si opp noen av sine ansatte. Uten støtte, ville de ha måttet si opp enda flere.

Hvis SV og Ap vinner fram med sitt krav om at de som mottar «store midler» i koronastøtte, hva nå det skulle være, ikke skal kunne si opp ansatte, vil de selvsagt godta det for den perioden de får støtte. De kan da la ansatte være permittert.

Å være permittert kan selvsagt ses på som en fordel framfor å bli oppsagt. Samtidig er det en måte å utsette en nødvendig omstilling på.

Politikerne bør ikke bruke koronastøtten for å hindre bedrifter å foreta nødvendig omstilling for å sikre lønnsom drift.

Antall ansatte i reiselivsnæringen må dessverre ned på grunn av lavere aktivitet. Ingen dugnad kan forhindre det. Politikerne bør heller ikke forsøke å forhindre at virksomheten tilpasses utviklingen i markedet.

Det stiller seg noe annerledes med krav om at lederlønningen ikke skal økes eller at det ikke skal gis utbytte. Det kan politikerne vedta. Men det vil være et kortvarig tiltak. Det er eierne bestemmer. De kan ta ut dobbelt utbytte neste år og gi økt lønnsøkning om de mener det er nødvending.

Det politikerne kan gjøre, er å redusere støtten til de største bedriftene.

Økonomiprofessor Gisle James Natvik ved Handelshøyskolen BI sier til Aftenposten/E24 at de største bedriftene bør kunne hente penger ved å utstede nye aksjer eller be banken om lån.

– Det er helt absurd at man fortsetter å dele ut penger til store konserner på denne måten, nå som aksjekursene er på det høyeste og rentene er på det laveste noensinne, sier Natvik.

Næringsminister Iselin Nybø (V) mener at gjeldende ordning tar hensyn til at store bedrifter også kan skaffe finansiering i markedet fordi der er satt et tak på støttebeløpet.

Det er bedre om Audun Lysbakken griper fatt i dette framfor å forsøke seg på et forbud mot oppsigelser.

Ap og SV bør også legge hodene sine bløt for å komme opp med forslag til hva som kan gjøres for å skape nye arbeidsplasser.

Hvis vi ikke klarer å skape nye arbeidsplasser, vil arbeidsløsheten bite seg fast i løpet av dette året.

For løsningen er ikke å forsøke å opprettholde arbeidsplasser i bedrifter som ikke driver lønnsomt.

Skal vi ha dugnad for noe, er det for å skape noe nytt, ikke for på å beholde alt som det er.

Det er smertefullt, men like fullt nødvendig å flytte arbeidskraft fra det som ikke gir nødvendig lønnsomhet til bedrifter der muligheten for inntjening er større.