Fordelene med dyrere strøm

Fram til for få år siden var det et problem at olje, gass og vannkraft var så rimelig at vind og sol ble ulønnsomt. Staten måtte tre støttende til med grønne sertifikater.

Billig energi var altså en hindring for mer grønn energi.

Nå er prisen på elektrisitet blitt så høy at det lønner seg for folk å spare på energi og investere i solceller og andre ulike klimatiltak.

Dyr strøm bidrar altså til at vi får ned energiforbruket. Det er bra, for nordmenn flest bruker mer energi enn befolkningen i de fleste land.

Når prisen på energi er høy, er det gode tider for å investere i vind på hav og land og solceller der det er brukbart med sol.

Dette hører vi knapt et pip om fra SV og Sp.

De er mest opptatt av å utnytte den misnøyen som har bredt seg i befolkningen over for høye strømpriser.

I Norge synes det å være bred politisk enighet om at den samlede kjøpekraften i befolkningen må økes. Nordmenn hører jevnt over til de rikeste i verden, men vi skal selvsagt bli rikere.

SV snakker om økende forskjeller. De vil ta fra de rike og gi til de fattigste. Vel og bra. Samtidig ivrer de for at den samlede levestandarden øker.

Når det ligger som en uuttalt forutsetning at hovedtyngden av befolkningen ikke må få dårligere råd, at ikke all oppsamlet kjøpekraft etter koronaen må brukes på strøm, måtte regjeringen komme opp med en løsning for folk flest. I søkkrike Norge krever vi den slags.

Regjeringen presenterte lørdag sin løsning som er blitt rimelig godt mottatt.

Ordningen går ut på at staten dekker halvparten av strømprisen som overstiger en spotpris på 70 øre per kilowattime. Det skal gjelde fra og med desember til og med mars neste år og antas å koste 5 milliarder kroner.

De finner nok en løsning for borettslagene også. Da vil det sikkert koste 6 milliarder.

Det har Norge råd til. Norske strømselskaper og oljeselskap drar inn titalls milliarder på de høye prisene på gass og fornybar energi.

Krisen er løst. Folk roer seg. Men selv om staten tar toppen av strømregningen, vil prisen på energi fortsatt være høy framover. Det bør SV klappe i hendene for.

Dyr strøm er avgjørende for å få fart på produksjonen av grønn energi.

Istedenfor lanserer SV et forslag om at vi skal innføre en ordning med statsstrøm.

Lars Haltbrekken sier til Klassekampen i dag at «vi er nødt til å få større demokratisk kontroll over kraftressursene i Norge».

Derfor vil SV ha en ordning der et statlig organ kjøper inn strøm fra kraftselskapene slik at husholdningene kan inngå langsiktige strømavtaler med staten.

Ingen bør følge SV inn på denne blindveien. Staten skal fastsette skatter og avgifter. Stortinget skal ikke fastsette prisen på strøm.

Noen annet er det at staten i år der prisen for mange forbrukere øker med flere hundre prosent, trår til med en støtteordning. Når den først er etablert, kan det bli vanskelig å kvitte seg med den. Det regjeringen har vedtatt kombinerer imidlertid støtte og markedspris. Derfor er det en god ordning.

Vi må leve med boligpriser som går opp og ned og en rente som er på vei oppover. Slik må det også være når det gjelder strøm.

Trygve Slagsvold Vedum gir EU og strømkablene til Europa skylden for de høye strømprisene. Sp har i flere år vært kritiske til det felles europeiske kraftmarkedet som Norge er en del av.

I forhandlingene om en ny regjering nådde ikke Sp fram med kravet om at Norge skulle melde seg ut av Acer-samarbeidet, men i regjeringsplattformen står det at det skal utredes hvordan norsk krafteksport påvirker forsyningssikkerheten og strømprisen og hvilke tiltak som kan sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.

Det burde være mulig å gi Vedum et noe større handlingsrom for sikre interessen til norsk industri og norske forbrukere uten å ta Norge ut av det europeiske kraftsamarbeidet.

Regjeringen har varslet en energimelding der de ser energibehov, energimarked i sammenheng med sterkere satsing på grønn energi.

Resultatet av det bør bli sterkere satsing på vindmøller på land og til havs slik at norsk industri fortsatt kan ha rimelig energi som et konkurransefortrinn.

Regjeringen har funnet en modell som skjermer forbrukerne når energiprisen når rekordhøyder. Det betyr at vi i hovedsak kan fortsette den politikken vi fører.

Norge skal være en del av det europeiske energimarkedet. Vi skal levere fornybar kraft via strømkabler til Europa. Slik bidrar vi til å få ned de globale klimautslippene. Og det er særdeles god butikk for tiden for kraftprodusentene.