Fritt fram med Erna Solberg

Erna Solberg fyller 6o år i dag. Hun bruker på ingen måte dagen for å gjøre opp status for sitt politiske liv. Er det opp til henne, fortsetter hun ufortrødent videre som statsminister i enda et par perioder.

Slik er det med politiske dyr. Det er politikk de lever og ånder for.

Alt tyder imidlertid på at hennes regjering synger på siste verset.

Hun som en gang ble kalt «jern-Erna» fordi hun stod i stormen for å få det som hun ville, har endt opp som «myk-Erna» fordi hun i stadig mindre grad får det som hun vil.

Det er mindretallsregjeringers skjebne når de ikke har en sjef som vil ha konfrontasjon med opposisjonen.

Opposisjonen tar stadig sterkere grep om styringen av landet, med unntak av koronatiltakene. De har regjeringen rimelig kontroll på.

Det er verre med koronabevilgningene. På dette området boltrer opposisjonen seg.

Opposisjonens koronapolitikk går i enkelhet ut på at de vil ha mer støtte, over lenger tid, til flere. De siste ukene har det blitt trukket fram en rekke eksempler på at det er de største og mest kapitalsterke som stikker av med det meste av koronasstøtten.

Regjeringe med støtte fra Frp vedtok i fjor å øke det månedlige støttebeløpet fra maks 50 millioner kroner, som regjeringen foreslo, til 80 millioner.

De har ikke innrømmet at det ble for mye av det gode. De nøyer seg nå med å gi regjeringen fullmakt til å redusere maksimalbeløpet til 50 millioner om de finner det formålstjenlig.

Den siste krisepakken for bedrifter og organisasjoner som blir rammet av koronapandemien, ble vedtatt i går, med solide påplussinger i forhold til det regjeringen la fram.

Man kan muligens se det som et godt tegn at påplussingene denne gang var mindre enn i flere av de tidligere pakkene.

Erna Solberg har bestemt seg for å la opposisjonen får det som de vil når det gjelder å hente ut milliarder av oljefondet til koronastøtte.

Det blir en tapersak for henne i opinionen om hun setter hardt mot hardt for å få opposisjonen til å begrense seg.

Når oljemilliardene sitter så pass løst som de gjør for tiden, er det forbundet med en viss smittefare til andre politikkområder.

SV og Frp fikk ikke opposisjonen med på å øke minstepensjonen opp til EUs fattigdomsgrense. Det vil kostet nærmere 50 milliarder kroner årlig i 2050, noen titalls milliarder mindre neste år.

Opposisjonen har riktignok gjort det klart at minstepensjonen skal økes. Hvor mye, skal de komme tilbake til.

I går bestemte opposisjonen seg for å redusere ferjeprisene med 50 prosent.

Regjeringen bes om i revidert nasjonalbudsjett å komme tilbake til Stortinget med en forpliktende plan for hvordan det skal skje.

Halveringen skal gjelde på både riksveisambandet og fylkesveisambandet, og det må også leveres et kutt i ferjetakstene i inneværende år.

I tillegg ber opposisjonen om lavere takster for pendlere.

Solberg understreker overfor NTB at hun «ikke selv er mot kutt i ferjeprisene, snarere tvert imot». Det er jo et populært tiltak i kyst-Norge. Og det er ikke et poeng å være imot populære tiltak som dukker opp.

– Men du kan ikke bare være enig om påplussinger i budsjettet. Du må også være enig om hvor du finner rom til dem, sier Solberg til NTB.

– Alle må tenke over at det å binde utgifter, som ikke er koronarelaterte, for neste stortingsperiode, fratar handlingsrom på alle andre områder. Det betyr at det blir mindre rom for andre utgifter, sier Solberg.

Så sant, så sant. Den tid, den sorg.

Opposisjonen har liten tid. Derfor begynner de alt nå å fatte vedtak som hører hjemme i statsbudsjettet for neste år.

Det har også kommet krav fra LO om at regjeringen må bla opp noen milliarder slik at alle fagorganiserte kan omfattes av AFP-ordningen.

I realiteten betyr det at pensjonsalderes senkes til 62 år for de som ønsker det. Prislappen er ikke kjent.

Det skal også opptjenes pensjon fra første krone av. Den regningen har Stortinget tenkt å sende over til arbeidsgiverne.

Når konsekvensene av koronakrisen etter hvert melder seg, må politikerne regne med krav om økte bevilgninger på en rekke områder.

Og det skjer samtidig som regjeringen gjør det klart at vi nå må begrense uttaket av oljemilliarder for ikke å begynne å tappe av fondet.

I revidert budsjett bør Erna Solberg sette foten ned for disposisjoner som hører hjemme i statsbudsjettet for neste år.

Om hun ser seg tjent med å sette hardt mot hardt fire måneder før et valg, er tvilsomt.

Når hun ikke vil holde opposisjonen i ørene, går det selvsagt an å håpe på at opposisjonen selv vil ta grep om egne ører.

Sjansen for det er liten. Sjansen for at pengebruken er i ferd med å gå over styr, er større.