Frivillige er ikke løsningen

Tromsøs ordfører Kristin Røymo sier til Dagens Næringsliv at kommunene i nær fremtid vil bli avhengig av frivillige for å kunne klare sine helse- og omsorgsforpliktelser overfor befolkningen. Det er ikke vanskelig å forstå at hun kommer på slike tanker. Og hun er ikke alene. Det tenkes slik over en lav sko i kommune-Norge. Det spørs om de ikke tenker slik i regjeringen også. Kulturminister Linda Hofstad Helleland har bebudet at det kommer en ny frivillighetsmelding. Da får vi vite det.

Dersom vi skal levere helse- og omsorgstjenestene på dagens nivå, vil det som følge av befolkningsvekst og eldrebølge kreve 30.000 flere årsverk i helse og omsorgssektoren i løpet av ti år. Det er en økning på 25 prosent. En skulle da tro at politikerne utvidet antall studieplasser innen helse og omsorg radikalt, og spadde opp tiltak som kunne stimulere unge til å velge denne typen utdanning. Det skjer i forsvinnende liten grad.

• MANGLER 4000 SYKEPLEIERE: Kompetente unge kommer ikke gjennom nåløyet

Leder i Fagforbundet, Mette Nord ser ikke for seg at frivillige kan bli løsning for kommunene. Etter hennes mening vil frivillige aldri kunne erstatte behovet for fagkompetanse og lønnet arbeid om vi skal holde dagens kvalitet på tjenestene.

Det har hun rett i. Frivillig sektor er dessuten ikke interessert i å påta seg slike oppgaver. Generalsekretæren i Frivillighet Norge, som har 300 medlemsorganisasjoner, Stian Slotterøy Johnsen, sier de ikke vil at kommunene skal bruke frivillige for å spare penger. Han peker på at det frivillige arbeidet virker forebyggende fordi det setter mennesker i aktivitet og hindrer ensomhet.

Statistisk Sentralbyrå har beregnet at det utføres 148.000 årsverk i frivillig sektor i dag, primært innen kultur og idrett. Mange er leksehjelpere, deltar i besøkstjeneste, passer barn eller bidrar i oppussingsprosjekter. Frivillig sektor trenger de frivillige de har. De har ikke noen de kan overføre til kommunen for å dekke opp for mangel på syke- eller hjelpepleiere.

Det er ikke meningen at frivillig sektor skal være entreprenører for det offentlige. Frivillig sektor skal skape fellesskap og engasjere mennesker, få de til å bruke sine evner og anlegg og slik sett gjøre en samfunnsnyttig innsats. I flere land hvor velferdssamfunnet er i ferd med å bryte sammen, engasjerer frivillige seg for å hjelpe mennesker som faller utenfor velferdsordningene. I Norge er vi ikke der. Vi har velferdsordninger som det offentlige skal finansiere. Disse velferdsordningen vil ikke kunne opprettholdes uten at vi klarer å skaffe ansatte som har de nødvendige kvalifikasjoner.

Utfordringen er ikke å legge opp til at de som skal jobbe innen helse- og omsorg skal øke lengden på utdannelsen. Det er langt flere med en kortere utdannelse vi vil trenge framover.

Blant innvandrere ligger det en uutnyttet arbeidsressurs. Vi bør sette i gang kvalifiseringsprogrammer for innvandrere som kan tenke seg å jobbe i omsorgs-sektoren.

Ensomhet vil bli et økende problem i tiden framover. Dette faller utenfor det kommunen er forpliktet til å gjøre noe med. Frivillige er allerede engasjert i besøkstjenesten i mange kommuner. Dette er noe frivillige organisasjoner selv kan ta ansvar for og gjøre mer av. De frivillige kommer ikke på vegne at kommunen. De kommer på vegne av den organisasjonen de er medlem i, enten det er Røde Kors, menigheten, sanitetskvinnene eller seniorene i idrettslaget. Det er mange eldre som gjerne får besøk når det skal spilles en viktig fotballkamp. Skulle besøksvennen og den de besøker heie på samme lag, kan det bli stor stemning i stua.

Kommunene må legge godt til rette for det frivillige arbeidet fordi de har en viktig forbyggende funksjon. Like viktig er det at kommunene holder fingrene fra fatet. Frivillige må ikke kommunaliseres. De må ha full frihet til å være den de er og operere med sin egen profil.