Gi Nav-makten til kommunene

Da Frp kom inn i regjeringen, fikk vi forslag om at staten skulle overta sykehjemmene. Nå kommer forslaget om å gjøre Nav til en ren statlig etat.

Blir det neste at staten også skal ta ansvaret for skolen?

De andre politiske partiene er ikke med på Frps tanker om å demontere kommunene. Det er ikke noe poeng å ha kommuner med folkevalgte kommunestyrer som ikke blir noe mer enn sandpåstrøingsorgan, for ikke å si supperåd.

Hvis man vil studere en slik utvikling, er det bare å se på hva som skjer i Den norske kirke. Der flyttes stadig mer makt oppover i systemet og de folkevalgte menighetsrådene strippes for makt og myndighet.

Organisatorisk har Nav aldri blitt en vellykket skapning. Det har etter hvert gått seg til med en miks av ansatte i stat eller kommune og støtteordninger som forvaltes dels av staten, dels av kommunen.

Det var store forventninger knyttet til sammenslåingen av den statlige arbeidsmarkedsetaten (A-etat), trygdeetaten og de kommunale sosialtjenestene. Nyskapningen så dagens lys i 2006. Det har aldri blitt ro rundt organiseringen.

Med jevne mellomrom dukker det opp utredninger eller innspill om at en kan oppnå bedre resultater om en sørger for en mer effektiv organisering.

Frp mener altså at en vil oppnå bedre resultater dersom staten overtar Nav med hud og hår.

De andre partiene som Dagens Perspektiv/Velferd.no snakket med i forrige uke, er tilbøyelige til å gå motsatt vei.

Per Olaf Lundteigen (Sp) mener det er et problem at den statlige delen av Nav har skaffet seg for stor makt på bekostning av kommunene.

Han vil delegere større ansvar til det enkelte Nav-kontor og gi saksbehandleren større myndighet til å finne løsninger for de som trenger hjelp

I dag flyttes beslutningsprosessene oppover i systemet. Det skjer en byråkratisering drevet fram av ønsket om at det skal være likhet.

Også Ap og SV signaliserer at de er rede til å gi kommunene større ansvar.

I utkastet til program for Høyre heter det at de vil «innføre en forsøksordning hvor trygdebudsjettet, men unntak av pensjon, overføres til den enkelte kommune for å gi en bedre og mer helhetlig oppfølging av brukerne.»

Argumentet for å gi kommunene økt ansvar er at kommunene er nærmest de som tenger hjelp og kan se alle tiltak i sammenheng.

– Man må stole på og gi mer tillit til dem som jobber i førstelinjen, sier Lundteigen.

Tillit er en nøkkel om en vil gjøre endringer.

De rødgrønne snakker varmt om en tillitsreform. Det innebærer å delegere ansvar og myndighet nedover og basere seg i større grad på at fagfolk og lokale organer fatter fornuftige beslutninger.

Nav trenger en tillitsreform som kan bidra til å avbyråkratisere organisasjonen ved at ansvar og beslutninger flyttes nedover i organisasjonen.

Det burde være mulig å lage et sentralt regelverk, men overlate til kommunene å anvende det i praksis.

Det kan utformes kriterier ut fra antall innbyggere, befolkningssammensetning og spesielle forhold i kommunene. Kommunen mottar en bevilgning og fordeler midlene til de av sine innbyggere som faller inn under en støtteordning.

Hvis politikere og regjering gir økt ansvar til kommunene, gir de fra seg en styringsmulighet. Det må de ta sjansen på selv om det kan føre til økte forskjeller mellom kommunene.

Det er ikke mulig å regelstyre enhver utbetaling. Lokale Nav-kontorer må ha fullmakter til å bruke skjønn der regler beviselig gir utilsiktede virkninger.

Å vise tillit innebærer at en gir fra seg kontroll.

Men det er ikke gitt at resultatet blir best om en beholder kontrollen, gir mest mulig presise regler og ber om tett rapportering.

Tiden er kommet for å gå motsatt vei. Vi har nådd toppunktet for sentral styring på en rekke områder i samfunnet. Veien videre er å gi økt ansvar til kommunene.