Gigantkutt i veiutbygging

«Everybody knows», synger Leonard Cohen. Det samme gjelder for Norsk Transportplan (NTP) – alle vet at her får alle sitt, i bygd og by. NTP er en mellomting mellom en plan og en ønskeliste. Kommer en ikke med i NTP, er det bare å hente fram gråtekonene. Da er det ille. Men fra å være med i NTP og til at det blir bygd en ny tunell, ei bro eller et nytt veistykke, kan det gå så mange vintre at en nesten kommer ut av tellingen.

Politikerne samler seg om NTP fordi prioriteringene skyves fram i tid. Bevilgningene til veiutbygging har økt betydelig i Erna Solbergs regjeringstid – eller rettere sagt med Frp ved rattet i Samferdselsdepartementet. Å være imot alle de veiene Frp vil bygge, har ikke vært lett, ikke for opposisjonen en gang. Derfor vedtok Stortinget i 2017 en transportplan som kunne minne om en ønskeliste.

I vår kjørte norsk samferdselspolitikk i grøfta. Bompengeopprøret sørget for det. Veibyggingspolitikerne hadde gjort opp storsatsingen på vei uten vert, eller rettere sagt, bilistene sa i fra om at de ikke akter å betale for herlighetene.

Det siste halve året har realismens regnbyger truffet politikerne i flere omganger. Folk er blitt sjokkert over hvor dyrt det blir å kjøre bil når bomstasjoner dukker opp som paddehatter over alt der det bygges store og flotte veier med broer og tuneller.

Det er blitt politisk enighet om at vi ikke kan basere oss på en så stor grad av bompengefinansiering som det er lagt opp til. Da må den planlagte veiutbyggingen finansieres med bruk av flere oljemilliarder eller vi må redusere planer og ambisjoner. Det er det siste alternativet som er det realistiske. Statens vegvesen serverer nå ei kuttliste på fat til politikerne.

Det går an å redusere kostnadene med 100 milliarder kroner på 120 veiprosjekter som i dag har en prislapp på 600 milliarder kroner, konkluderer Statens vegvesen i sin første delrapport knyttet til den transportplanen som er vedtatt.

– Forutsetningen er at Vegvesenet selv legger til grunn en nøktern standard. For det andre at vi får organisere arbeidet slik at byggherre og entreprenører kan jobbe sammen helt fra reguleringsplanfasen, sier konstituert vegdirektør Bjørne Grimsrud i en pressemelding.

Vanligvis er det slik at politikerne vedtar det de vil ha uten å fortape seg i detaljbudsjettering. Denne gang har Samferdselsdepartementet stilt et åpent spørsmål om hva Vegvesenet ville gjort, om de kunne se bort fra politiske føringer.

– I en del tilfeller er standarden i våre prosjekter lagt noe høyt. De kostnadsdrivende elementene er bredde, og konstruksjoner som bruer, tunneler og planskilte kryss. Mulighetene kan ligge i å se på fjordkryssingsprosjekter med høye kostnader, store prosjekter i byområder og sykkelekspressveier på nytt, sier Grimsrud.

Politikerne vet hva de har å gjøre. Det er å følge rådene fra Grimsrud. Det betyr for eksempel å utsette planene om fergefri E39 mellom Trondheim til Kristiansand.

Grimsrud provoserer ikke mer enn nødvendig. Han snakker om å utsette planene, ikke droppe dem. I praksis vil det betyr at det vil bli ferger over de lengste strekkene, i alle fall de nærmeste 30 årene.

Staten har alt brukt 1,2 milliarder kroner på å planlegge fjordkrysningene langt E39. Bare fjordkrysningene forventes å koste rundt 200 milliarder kroner. Hvis det ender med at man har funnet ut at det blir for dyrt, er det da godt for noe.

I fjor sa Geir Moe, leder for Norges Lastebileierforbund, at planene var «hodeløse» og at undersjøiske tunneler både er trafikkfarlige og miljøfiendtlige. Han vil heller øke fergekapasiteten. Lastebilsjåførene kan leve med noe ventetid. På fergen kan de få kjøpt seg ei svele, en kopp kaffe og få strukket litt på beina.

Vi er godt i gang med å elektrifisere fergetrafikken. Det betyr at det ut fra et klimaperspektiv er bedre å satse på elektriske ferger enn å bygge undersjøisk tunell over de lengste fjordarmene.

Samferdselsminister Jon Georg Dale liker ikke å måtte fronte en nedbygging av NTP. Men det er ingen vei utenom. Det er bare å komme i gang.