Giske måtte ofres

Boken «Alle skal ned» av Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård og metoderapporten til Tore Gjerstad og Kristian Skard i Dagens Næringsliv, som publiserte de første #metoo-artiklene om Trond Giske, kaster lys over drivkreftene i prosessen mot en av landets mektigste politikere.

• MAGNE LERØ | Tajik felte Giske

Det lå ukevis med kartlegging til grunn da Tore Gjerstad og Kristian Skard publiserte sin første artikkel om Giske. De jaktet på kvinner i øst og vest for å høre om Giske hadde utsatt dem for uønsket seksuell oppmerksomhet i den tiden han var AUF-leder, stortingsrepresentant, statsråd eller nestleder. Kartleggingen strakk seg 30 år tilbake i tid. I #metoo-sammenheng opereres det ikke med foreldelsesfrister. Pressens normale regler om å respektere privatlivets fred blir også suspendert. Målet helliger midlene når tesen er at det er utøvd makt.

I USA var det The New York Times og The New Yorker som avslørte filmprodusenten Harvey Weinstein som overgriper og voldtektsmann. I metoderapporten Gjerstad og Skard utarbeidet til Skup, skriver de at de stilte seg spørsmålet: «Hvem er Norges Weinstein?» og at spørsmålet raskt ble besvart. «Giske hadde ikke nødvendigvis like alvorlige anklager mot seg, men han er en mektig mann som burde bli undersøkt nærmere etter årevis med rykter», skriver de.

Mens #metoo-bølgen slo inn over bransjer og enkeltpersoner og Skar og Gjerstad gikk på kvinnejakt i Giskes fotspor, tilspisset maktkampen i Ap seg. Marianne Marthinsen ble danket ut som finanspolitisk talsperson av Giske. Protestene steg mot nye høyder. Giskes klatring mot toppen lot seg ikke stoppe. Da kom #metoo rekende på ei fjøl nedover elven. Hadia Tajik og Giskes motstandere så mulighetene.

Det lå mørke skyer over Jonas Gahr Støres framtid som Ap-leder. Gjerstad og Skard stilte spørsmålet: Hvem skal overta den dagen han trekker seg, og når vil det skje?

– Trond Giske sto sterkt i partiet. Og en vurdering vi ofte hørte, var at det vil være for tidlig for den andre nestlederen, Hadia Tajik, om Støre går av i løpet av de nærmeste årene. Vår vurdering var at han helt klart lå sterkest an til å bli ny partileder dersom Støre gikk av. Men spørsmålet vi stilte oss selv og til kilder i og utenfor Arbeiderpartiet var: Vil han være valgbar i befolkningen med alle ryktene som gikk? skriver de.

Deres hypotese var at Giske var Norges Weinstein - en overgriper av at det riktig ille slaget. Det Gjerstad og Skard fant ut var at ingen kvinner anklaget Giske for noe i nærheten av det Weinstein ble anklaget for. Giske utnyttet sin posisjon overfor kvinner som var mye yngre enn ham. Han prøvde seg med tilnærmelser, men han tok et nei for et nei. Kvinner opplevde ham som innpåsliten fordi han tråkket over grenser. Giske har erkjent og beklaget at han har oppført seg kritikkverdig overfor kvinner.

Etter hvert var det flere kvinner som satte sine opplevelser med Giske inn i en #metoo-sammenheng. Mediene skrev om nye alvorlige varsler om seksuell trakassering. Fordi varslerne var anonyme og «eide sin historie» fikk ikke offentligheten - med noen unntak - vite hva Giske hadde gjort seg skyld i.

Etter at Kjersti Stenseng og Jonas Gahr Støre hadde hatt et langt møte med Giske to dager før juleferien, konkluderte de med at det ikke var grunnlag for at Giske skulle trekke seg som nestleder. Giske ba om unnskyldning på Dagsrevyen samme kveld. Hadia Tajik og diverse kommentatorer mente Giske hadde sluppet for billig unna. En unnskyldning var ikke nok. Hadia Tajik skrev på sin Facebookside at hun var rystet som jurist over det varselet de to rådgiverne i Ap hadde levert inn. Når hun uttaler seg som jurist, sier hun indirekte at Giske har begått lovbrudd, men uten å ha hørt Giskes versjon.

Etter utspillet fra Hadia Tajik og de sterke reaksjonene på at Giske slapp for billig unna, restartet Jonas Gahr Støre saken. Nå skulle kvinnene bli hørt og Trond Giske skulle få gi sitt syn. Advokater kom på banen.

Støre framholdt at han vil lede en prosess som også ivaretok Giskes rettsikkerhet. Til slutt var det han som skulle dømme, i hver enkelt sak, men etter å ha hørt hva blant annet Kjersti Stenseng og en juridisk rådgiver mente.

Giskes advokater har med god grunn slaktet den prosessen Støre la opp til. Et av argumentene var at Giske var sykemeldt og ikke orket å kommentere de siste varslene. Det avgjørende er imidlertid at etter at det er blitt kjent at Hadia Tajik i praksis lot Støre velge mellom henne og Giske, var ikke Støre en objektiv dommer. Han sto i Arbeiderpartiets problemer til langt oppetter lårene. Hans posisjon som Ap-leder var truet. Arbeiderpartiet var presset. Sentralstyret forventet at Støre raskt fant en løsning. Løsningen kunne ikke bli at Giske fikk fortsette som nestleder. Det var politisk umulig.

Støre gjorde den som var nødvendig for partiet. Han ofret Giske og beholdt Hadia Tajik. Noe annet ville vært politisk umulig. Derfor var ikke Støre en objektiv dommer. Det var han heller ikke opptatt av. Han var opptatt av å få fram at det var han som hadde fått Giske til å trekke seg. Slik styrket han sin posisjon som en beslutningssterk leder. Han høstet tomater og kaktuser for sin første beslutning, at det holdt om Giske beklaget. Det hørtes hurrarop og det ble viftet med palmegreiner da det ble klart at Giske ga etter for presset og trakk seg.

Andre politikere ville gjort det samme som Støre, for de er politikere, ikke dommere. En partileders fremste oppgave er å gjøre det som er i partiets interesse. Problemer må ryddes unna. Også Trond Giske vet at det er slik. Det han ikke vil ha på seg, er at han driver med seksuell trakassering. Derfor har hans advokater på det sterkeste protestert mot den dommen Jonas Gahr Støre felte. Giske har ikke gitt sin versjon og sitt forsvar offentlig. Når det eventuelt vil skje og om det er mulig å gjøre det uten å få opinionen imot seg, er et åpent spørsmål.