Hareide - suveren og elendig

I 2008 trakk Åge Hareide seg som trener for det norske landslaget etter et regelrett uår for norsk landslagsfotball. Landslaget vant ikke en eneste kamp det året. Presset mot Åge Hareide økte uke for uke utover høsten. Fotballforbundet støttet ham. Men Hareide mistet gnisten. Han opplevde at mer og mer handlet om hans kvalifikasjoner. Han måtte bare kaste kortene - og ble stående som en taper. Han var midt i femtiårene og alt tydet på at karrieren som fotballtrener var over.

Kort tid etter at Hareide hadde tatt over jobben som landslagssjef, vurderte vi ham som toppsjef. Vi snakket med 15 personer om Hareide som leder og trener ut fra 10 kriterier for god ledelse. Han fikk 77 poeng av 100 mulige. Det var det beste resultatet så langt i serien «toppsjefen». Fram til 2004 hadde vi vurdert 25 ledere. I dag har vi vurdert over 60 toppsjefer, og Hareide er på femte plass.

• OVERBLIKK: Toppsjefen

Det gikk altså fire år før en av landets beste toppsjefer måtte slutte etter at han et helt år hadde fått høre at han sviktet som leder fordi landslaget ikke vant kamper.

Hareide kunne ikke gi noe forklaring på hvorfor han mislykkes i den posisjonen en hel nasjon forventet at han skulle lykkes. Hareide var trener for Rosenborg da han fikk spørsmålet om å ta over som trener for landslaget. Rosenborg avviste først å la ham gå. Han var tross alt bundet av en kontrakt. Hareide led valgets kvaler. Det var som å være i helvete, sa han i ettertid. Hareide kan smøre tjukt på og har sans for dramatiske beskrivelser. Han mangler et velutviklet filter for å skjule hva han føler. Da Hareide endelig konkluderte med at han heller ville trene landslaget enn Rosenborg, måtte ledelsen i Rosenborg la ham gå.

Hele fotball-Norge var enige i at det norske landslaget fikk den beste treneren som var å oppdrive. I toppsjefvurderingen fikk Hareide 8,5 poeng av 10 mulige når det gjaldt å oppnå resultater og 9 poeng i motivasjon og evne til å bygge lagånd. Her er han suveren. Det er ingen andre toppsjefer som scorer like høyt. Han scorer lavest, som så mange andre toppsjefer, på evne til å løse konflikter (6) og får ikke mer enn 6,5 poeng på etisk bevissthet, integritet og verdiorientering. Her ligger han klart under gjennomsnittet av toppsjefer.

Danmark har kvalifisert seg for sluttspillet i fotball-VM. Det var ingen selvfølge. Åge Hareide får mye av æren for suksessen. Det er ikke måte på hvor mye skryt han får for sine unike evner som trener. Hadde vi gjennomført toppsjefvurderingen nå, hadde han ventelig fått like mange poeng som i 2004, kanskje han hadde kommet høyere.

Hadde vil vurdert Hareide i 2008 da han trakk seg, ville han sannsynligvis scoret 20 prosent lavere.

Hareide er den samme. Han forandret seg ikke fra 2004 til 2008. Det var heller ikke slik at spillerne ble dårligere i denne perioden. Det er nok flere faktorer som spiller inn. Et av dem er tilfeldigheter. Gode ledere er gode, men de har ofte flaks. Gode ledere kan mislykkes totalt, fordi de har uflaks.

Trenere påvirkes dessuten av den omtalen de får. De er vant til kritikk, tåler å ta tøffe avgjørelser og er vel kjent med å lede i motvind. Men når resultater uteblir, kritikken flommer over og det stilles spørsmål med om en er rett mann på rett plass, påvirker det stemningen og dynamikken i laget. Hareides måte å motivere på, fungerer dårligere. Den mentale beredskapen som kreves for å yte makt, forstyrres.

Hadde Hareide blitt møtt med mindre kritikk høsten 2008, kunne landslaget ha gjort det bra sesongen etter. Men fotballsupportere er et utålmodig folkeslag. De vil ha resultater her og nå. Mye står på spill. Jobben som fotballtrener er derfor en av de mest utrygge en kan ha.

Gode resultater skapes i et samarbeid mellom sjef og medarbeidere. Det gjelder ikke minst i fotball. Treneres valg av strategi og hvem som skal spille, er avgjørende. Like viktig er trenerens evne til å motivere. Det mest avgjørende er hva de på banen presterer. Å vinne en kamp er en kollektiv prestasjon.

Fotballen er rund. Det er til tider lederskap også. Det vet Åge Hareide alt om.