Hiver ut private – øker kostnadene

Da SV var i regjering og var opptatt av å gjennomføre løftet om full barnehagedekning fortest mulig, ble det åpnet for private barnehager i stor målestokk.

SV hadde ikke tid til å vente på at kommunene skulle bygge flere barnehager.

Når private investerer, forventer de i det minste å få en normal avkastning på investert kapital.

Så lenge SV satt i regjering var de opptatt av å få til en begrensing av utbytte fra den private barnehagedriften.

Det fikk de ikke til.

Nå er Audun Lysbakken på ballen igjen, forståelig nok.

I den rødgrønne leir er de mildt sagt rystet over hvor mye profitt det er mulig å hente ut fra private tiltak innen helse og omsorg.

Lønnsomheten er langt over det en kan oppnå på de fleste områder i næringslivet.

Selskapene til brødrene Kristian og Roger Adolfsen har satset stort i offentlig sektor på barnehager, bemanning, omsorg og asylmottak i tillegg til eiendomsutvikling.

De omsetter for 12 milliarder året og tjener årlig over 100 millioner.

I fjor høst solgte brødrene barnehage-eiendommer til et australsk pensjonsfond for seks milliarder kroner.

De hadde 3,25 milliarder kroner i gjeld på eiendommene, og tjente 2,75 milliarder kroner på salget.

Adolfsen-brødrene er i den rødgrønne leir beviset på at noe er riv ruskende galt med den privatiseringen som har skjedd de siste tiårene, - og som de rødgrønne har vært med på.

Nå vil de rødgrønne skru utviklingen tilbake. Det er lettere sagt enn gjort.

Audun Lysbakken sier til Klassekampen at han i de regjeringsforhandlingene han forventer til høsten, vil kreve et profittforbud for barnehager og et forbud mot å selge barnehageeiendommer.

SV har tidligere forsøkt seg med et profittforbud, men måtte gi opp.

Det er like håpløst at staten i ettertid skal legge ned et forbud mot salg av privat eiendom. Det kan man gjøre i forbindelse med at kommunen godkjenner en ny barnehage. Da kan kommunen sikre seg forkjøpsrett.

Det viser det at 17 av de 119 barnehageeiendommene som Adolfsen-brødrene har solgt, har en kommunal forkjøpsrett.

Klassekampen skriver i dag at byrådet i Bergen vil forsøke å kjøpe tilbake tre barnehageeiendommer. Det vil de nok lykkes med om de vil betale markedspris.

Audun Lysbakken og Jonas Gahr Støre snakker også om en tillitsreform i forbindelse med privatisering. Det er et sidespor.

En tillitreform må handle om at man i offentlig sektor skal ha mindre kontroll, færre rapporter og at kommuner og underliggende etater og deres ledere skal få større frihet til å løse oppgaven slik de mener er best.

Dette blir krevende nok for Ap og SV som har tradisjoner for harde styringsgrep på områder som er viktige for dem.

Byrådsleder Raymond Johansen legger praten til side og viser at han mener noe med at det offentlige skal drive de helse- og omsorgstjenestene de betaler for.

I Oslo er det i dag 14 sykehjem som drives på kommersiell basis. Ingen av disse vil få fornyet kontrakt. Fra 2023 vil alle sykehjem bli drevet av kommunen eller ideelle organisasjoner.

Ansatte vil gå opp i lønn, noen 50-70 000 i året, få turnustillegg og en bedre pensjonsordning.

– Når alle sykehjemmene er rekommunalisert eller overført til private ideelle, dreier det seg om 135 millioner kroner årlig. Det er en pris vi er villig til å betale for å gi trygge og gode arbeidsvilkår – og gode tjenester for de eldre, sier Johansen til VG.

Kommunen vil kunne spare noe på at de må bruke mindre ressurser på anbud og oppfølging av de private.

Frp og Høyre er sterkt kritiske til byrådets prioriteringer.

Denne saken viser at det er lavere lønn og pensjon som utgjør det meste av den innsparing en kommune kan oppnå ved privatisering.

Kommuner er gjerne opptatt av å spare der det er mulig. Det er ikke byrådet i Oslo om det går ut over ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Om staten og landets kommuner skulle gjort som Oslo kommune både når det gjelder sykehjem, barnehager og institusjoner, ville det nok kostet det offentlige noen milliarder.

Den kostanden er de rødgrønne rede til å ta.

Høyresiden kan argumentere med at privatisering fører til lavere kostnader for det offentlige. De rødgrønne vil svare med at det er de ansatte som betaler prisen

Skal høyresiden og NHO komme på offensiven, må de dokumentere at private aktører innoverer mer og driver med lavere kostander enn de offentlige ut over lavere lønn og pensjon.

Det er ikke er sjakktrekk i valgkampen å ivre for at ansatte innen privat omsorg og helse skal få lavere lønn enn i det offentlige.