Høyre i pengenød

Erna Solberg har fått mye pepper for ideen om å finansiere kjøp av en ny fregatt og bygging av det nye regjeringskvartalet utenom handlingsregelen for Oljefondet. Når Høyre, partiet som tradisjonelt har advart mot de økte kostandene i offentlig sektor, foreslår dette, illustrerer det hvor mye regjeringen strever med å få finansiert politikken sin. Erna Solberg har latt seg presse av Frp til å bruke flere oljemilliarder enn noen regjering tidligere. Selv med maksimal oljepengebruk strekker det ikke til for å dekke forpliktelsene. Slik går det når en ivrer for lavere skatter og avgifter. Unge Høyres leder har hengt bjella på katten og sagt at skattene må økes i framtiden for å opprettholde dagens velferdsordninger.

I kommunene sliter de også alvorlig med å utføre alle sine lovpålagte oppgaver. Kommunene har for eksempel en lovpålagt plikt til å bygge og vedlikeholde kirker for Den norske kirke. Etterslepet utgjør nå mellom10 og15 milliarder. Det er en voksende frustrasjon ute i kommunene. De krever at staten bidrar. Men er det noe staten ikke har penger til, så er det vedlikehold av kirker. Det er vitterlig en plikt kommunene har.

I Agder Høyre har de kommet på noe de mener er en saftig god ide. De vil bruke Opplysningsvesenets fond (OVF) til vedlikehold av kirker. Fondet eier verdipapirer, eiendommer og jordarealer som har en verdi på rundt 4 milliarder kroner. I 2017 bidro OVF med 134 millioner til kirkelig arbeid.

Høyre har tradisjonelt vært en garantist for at staten har holdt seg unna OVF. Nå sier Høyres talskvinne for livssynssaker, Kristin Ørmen Johnsen, til Vårt Land at de må se med nye øyne på denne saken. Saken skal opp på Høyres landsmøte. Det kan de spare seg.

Det er mer utenkelig at Kjell Ingolf Ropstad vil godta at staten skal forsyne seg av «kirkens arvesølv» enn at han går først i Pride- paraden.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjort flere forsøk på å få disposisjonsrett over midlene OVF rår over. Det ble nesten flertall på Sps landsmøte i 2016 for at OVF nærmest skulle oppløses og jord og eiendommer overlates til kommunene. Frp mener også at OVFs midler bør kunne brukes til vedlikehold av kirker.

I 2010 satte Høyesterett foten ned for at staten kunne instruere OVF til å gi lavere festekontrakter til det offentlige. OVF er Den norske kirkes fond. Det er ikke noe staten rår over, i så fall må en først endre Grunnloven. Den slags tar tid. Høyre kan bare gi opp å forsøke å løse sine budsjettproblemer ved tappe OVF.

Før sommeren skal Kjell Ingolf Ropstad legge frem et lovforslag om hvordan kirkesamfunnene skal finansieres. Planen er at OVF skal være en del av dette.

Politikerne har sjøsatt Den norske kirke som selvstendig kirkesamfunn uten nevneverdig egenkapital. OVF bør tas ut av statsforvaltningen og overføres til Den norske kirke. De bør selge det meste av jord -og skogseiendommene til staten. Det er mer hensiktsmessig at staten tar hånd om dette. Eiendommer og verdipapirer kan i praksis fungere utmerket som egenkapital for Den norske kirke.

Ved å gjøre et slikt grep, får en ryddet opp og skapt klarhet. Det vil samtidig markere at Den norske kirke står i en særstilling i forhold til andre kirkesamfunn.

Det andre politikerne må ordne opp i, er dagens finansieringsordning av kirken. Den innebærer at kirker- og livssynsamfunn får økt støtte i takt med at medlemstallet i Den norske kirke (DNK) går ned. Bevilgningen til DNK ligger på samme nivå selv om medlemstallet synker, altså økt støtte per medlem. Regelen om at alle skal få den samme støtten per medlem både fra stat og kommune har ført til at bevilgningene til kirker- og livssynssamfunn har økt betydelig. Kommunene vil ha slutt på en slik automatisk økning i bevilgningene.

For framtiden er det naturlig å knytte bevilgningene til tros- og livssynsamfunn til medlemmer. Statens rolle bør være å kreve inn medlemskontingenten som skal være lik for alle og som kreves inn med skatten. Det skal ikke være mulig å melde seg ut for å spare kontingent. Melder en seg ut av et tros og livssynssamfunn, går kontingenten til statens eget arbeid med livssyns og verdisaker som f.eks. veiledningstjenester på sykehus, fengsler og institusjoner.

Med en slik modell ligger det til rette for at staten fullfinansiere Den norske kirke. Kommunene kan støtte kirker og livssyn på lik linje som de støtter andre aktiviteter. Staten bør ta ansvar for kirker som er bevaringsverdige eller har nasjonal betydning. Får Den norske kirke den støtten den mottar i dag fra stat og kommune og full disposisjonsrett over OVF, kan de effektivisere så pass at de selv kan ta ansvar for kirkebyggene.

Den norske kirke har et lederskap preget av forvirring når det gjelder strategi og finansiering. De ber om mer penger, vil ha særbehandling i forhold til andre kirkesamfunn og mener at det fortsatt skal være stat og kommune som skal finansiere kirken. Den norske kirke står i en særstilling, men det er ingen grunn til å opprettholde mest mulig av dagens særbehandling når det gjelder finansiering. Det kan en oppnå ved å avvikle kommunenes lovpålagte finansiering.