Annonse
Leder
Hylleryddingen i Rema
Er det noe politikerne ikke bør bry seg med, er det hva som står i hyllene hos Rema. Det mest fornuftige de kan gjøre, er å forstå kjeden. Mislykkes de med å befeste seg som en sterkt tredje aktør i markedet, må politikerne gripe inn for å hindre at to aktører deler markedet mellom seg, skriver redaktør Magne Lerø.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Næringsminister Monica Mæland har sagt at hun ikke akter å gjøre noe med at Rema fjerner syltetøy fra Lerum, øl fra Mack, Kims, Knorr og noen andre kjente merkevarer fra hyllene. Hun sier imidlertid at hun forstår at mange er misfornøyde med at Rema bryter samarbeidet med kjente leverandører.
– Vi må handle der vi finner varene vi vil ha. Jeg oppfordrer til å bytte butikk dersom du er misfornøyd, sier Mæland til E24.
Det er nettopp det kundene gjør. De handler der de får de varene de vil ha og trenger ingen politisk veiledning. En av dem som gjør som Mæland anbefaler, er Liv Signe Navarsete (Sp). Hun vil ikke handle hos Rema mer. Det gjør hun nok om hun blir sulten og Rema er nærmeste butikk. Hennes uttalelse er en protest mot at Rema rammer syltetøyprodusenten Lerum, som holder til i hennes område.
Bestevenn-strategien
Hennes partikollega, Geir Pollestad, sier til Nationen i dag at Remas bestevennstrategi er en utestengelsesstrategi og et resultat av kjedenes store makt.
«Butikkjedene utnytter at vi har en regjering som ikke har politisk vilje til å styre dagligvareaktørenes makt», hevder han. Den uttalelsen kan han ikke få mer enn et halvt poeng for, for det er høyst uklart om politikerne kan spa opp noen tiltak som vil virke. De rødgrønne ivret for en lov om handelsskikk, men det er høyst tvilsomt om den vil ha noen som helst effekt.
Mæland sier det er bred enighet om at konkurransesituasjonen i dagligvarehandelen er krevende. Ica måtte for to år siden gi opp. Nå er det tre aktører igjen, NorgesGruppen, Coop og Rema.
Rema har endt opp som den minste aktøren. Skal de beholde sin markedandel, må de selvsagt stelle godt med kundene og selge varer de vil kjøpe. Men det er ikke nok. De må skille seg ut og framstå med egenart. Det skal være en grunn til å velge Rema. Rema har kjempet for å være billigst. Flere puster dem nå i nakken. De har også vært tilbakeholdne med å lage lojalitetsprogrammer. Nå gjør de det med appen «Æ». Det blir 10 prosent avslag på de 10 varene en kjøper mest av. De andre aktørene svarer med å øke sine rabatter og forbedre sine tilbud.
Den strategien Rema har valgt, virker fornuftig.
Leverandørene gir høyest rabatt til de som kjøper mest. Det betyr at NorgesGruppen får bedre innkjøpspriser enn Rema. Dette må Rema forsøke å kompensere for ved å redusere antallet produkter og få fram andre produkter som kundene vil ha. Når Rema kjøper mer av en type øl fordi de har kuttet ut andre, vil de få en bedre innkjøpspris på de ølsortene de fører. Rema sier de også vil satse mer på lokale produsenter for å skaffe seg flere produkter som en ikke får i alle andre butikker.
På sikt trues lønnsomheten i Rema om de ikke skal gjøre annet enn å selge de samme varene som de andre aktørene. Forsøker de å kompensere for høyere innkjøpspris ved å øke prisen til forbruker, vil de tape i konkurransen.
Annonse
Lojale kunder
Den strategien Rema har valgt, virker fornuftig. Det betyr ikke at Rema vil lykkes. De har fått mye kritikk i sosiale medier. Det går over. Spørsmålet er hvilken profil Rema vil framstå med framover og om de makter å skaffe seg flere lojale kunder.
Hvis folk gjør som Navarsete og Mæland anbefaler, bidrar de til å forsterke problemene i norsk dagligvarebransje. Forlater kundene Rema, går vi mot to aktører i dagligvarebransjen. Da snakker vi virkelig om markedsmakt.
Norske matvarepriser er høye, men så har vi også høye lønninger og høye avgifter.
Lidl forsøkte å komme seg inn på det norske markedet. Det gikk ikke. Vi har så pass mange restriksjoner på import at det ikke er enkelt for nye aktører å etablere seg. Det beste politikeren kan gjøre, er å bidra til at vi fortsatt i alle fall skal ha tre store aktører i dagligvaremarkedet. Det bør være et mål at en fjerde aktør etablerer seg.
Politikerne må slutte å mase om høyer priser og at vi ikke har et stort nok utvalg i butikkene. Forklaringen er at vi har godt med butikker i Norge. Det virker som om det er viktigere for folk at de har kort vei til butikken enn at vareutvalget skal være så stort. Norske matvarepriser er høye, men så har vi også høye lønninger og høye avgifter.
Det finnes i gjennomsnitt 144 oster i butikker i Norge. I Sverige har de mer enn dobbelt så mange. For folk flest er dette et forsvinnende lite problem. Det blir heller ikke mange som slutte å handle hos Rema fordi de finner 10 færre oster i butikkene utover våren.
