I samme spor-budsjettet

Det er ingen som fører statistikk over budsjettlekkasjer. Om så var, ville budsjettet for 2020 komme høyt opp på statistikken. I helgen har vi kunnet lese meterlange lister over økte bevilgninger i håp om at det skapes god stemning land og strand rundt. Det er også blitt skrevet flere kommentarer om budsjettet før budsjettet er lagt fram.

Da Siv Jensen entret Stortingets talerstol kl 10 mandag kunne hun sagt «som dere alle vet».

Interessen for årets budsjett har vært så stor at VG mandag morgen hadde et stort oppslag med NHO-sjef Ole Erik Almlid hvor han refser regjeringen og sier bedriftsledere sitter med hjertet i halsen. Det han refser regjeringen for, er ikke årets budsjett, men alt galt den og tidligere regjeringer har gjort. Eller, det er egentlig ikke regjeringen han refser. Det er Stortinget. Det er der de har funnet på flyplassavgift, sukkeravgift, miljøavgifter og andre avgifter for å få finansiert alle mulige gode formål.

Denne gang skjer det garantert ikke at man finner på en ny avgift en sen nattetime. Det er flertall for det budsjettet som legges fram. Det har nok ikke manglet på tautrekking på kammersene i sene nattetimer. Men når Frp og Venstre har gått i fletta på hverandre om klimaavgifter, har det skjedd uten offentlighetens granskende blikk.

Allerede før budsjettet ble lagt fram, ble det fra flere hold betegnet som kledelig og kjedelig. Budsjettbehandlingen i Stortinget vil i alle fall bli kjedelig. Tidligere om årene har Stortinget flyttet på milliarder. I år skal det godt gjøres om det blir flyttet på noen millioner.

Ettersom mediene var pepret med positive budsjettlekasjer før Siv Jensen besteg talerstolen, skulle en tro det var en festtale hun skulle holde. Det var det muligens grunn til, ettersom de fire partiene som er uenige om mye, har maktet å bli enige om et budsjett. Siv Jensen kunne med større sikkerhet enn vanlig legge ut om hva regjeringen akter å foreta seg for å sikre en god økonomisk utvikling for Norge.

Frp er det partiet som har ivret sterkest for bruk av flere oljepenger. På Landsmøtet i vår fikk Carl I. Hagen landsmøtet med på å ta 100 milliarder fra oljefondet for å få avviklet de fleste bomstasjonene. En skulle ikke tror en finansminister som går inn for å redusere bruken av oljepenger, kom fra dette partiet. Men slik er det å sitte med ansvaret. Siv Jensen har fått klart beskjed fra ekspertene i sitt eget departement hvor mange oljemilliarder som kan hentes ut uten at presset i norsk økonomi øker. Det vil kunne gi renteoppgang, svekket konkurranseevne og lavere arbeidsledighet.

Rett etter at nøkkeltallene ble kjent, sendte DNB Marked en melding om budsjettet er noe strammere enn det de hadde forventet. «Var nå det nødvendig», kan man spørre seg i Frp og lure på om Siv Jensen er blitt for mye finansminister og for lite partileder.

Det er dessuten ikke valg i 2020. Regjeringen trenger ikke store karameller å friste velgerne med. Det handler om å hive innpå såpass mye at ingen av regjeringspartiene opplever seg som taper og dermed surner. Det spennende i dagene framover er ikke hvordan opposisjonen vil herje løs på budsjettet. Spenningen ligger i hvordan det blir tatt imot i Høyre, Frp, KrF og Venstre.

Erna Solbergs håp er at budsjettet skal bidra til å styrke båndene mellom de fire partiene, for ikke å si lysten til å fortsette i regjeringen. Regjeringsslitasjen er størst i Frp og Venstre. Det blir ingen jubel i Frp for redusert oljepengebruk fordi det betyr mindre til det Frp-ere er opptatt av. Venstre øker pressestøtten, noe Frp og Høyre gjerne skulle vært foruten, og er raus med bevilgninger til det lokale kulturlivet. Det vil likevel være hvordan klimapolitikken blir vurdert som vil være avgjørende for om dette blir et budsjett som kan styrke Venstre.