Jakten på Semb

Det kan ikke dokumenteres at det hjelper å sparke en trener dersom et lag ikke når de resultatene som forventes, for ikke å si kreves. Det finnes selvsagt eksempler på at en trener kjører seg fast i forhold til spillerne eller de han skal samarbeide med. Da bør han eller hun skiftes ut. Det kan gi en kortvarig vitamininnsprøyting og får en ny trener på plass. Men etter kort tid er en tilbake i en situasjon der det mest avgjørende er spillernes innsats og hvilke ressurser en trener rår over. En er avhengige av gode trenere for å oppnå gode resultater. Trenerens oppgave er å hente det beste ut av spillerne og sette sammen et lag som jobber godt sammen og utfyller hverandre.

De fleste trenere som får sparken, er gode trenere. De får seg raskt en ny trenerjobb i en annen klubb dersom de er interessert. Slik skal det være. Å få sparken som trener for et fotballag, bør være en kurant sak. Det sier lite om hvor dyktig en er.

Tidligere var Rosenborg et eksempel på hvor lite betydning det hadde å skifte ut trenere. I det siste har det vist seg at det heller ikke er noe sesam sesam å skifte ut trenere for herrelandslaget i fotball. Både treneren for herrene, Lars Lagerbäck, og treneren for kvinnene, Martin Sjögren, har vært under et år i jobben. Det ble regnet som et kupp da fotballsjef, Nils Johan Semb, fikk tak i Lagerbäck. Nå ville det bli fart i det norske landslaget. Han har ikke mye på vise til så langt. Etter 2-0 over Azerbaijan trodde mange det ville løsne. Så tapte vi 6- 0 mot Tyskland. Det gikk også elendig med kvinnelandslaget i EM.

Baker for smed

Det må da være noen vil kan henge, tenker VGs kommentator Leif Welhaven. Problemet er at Martin Sjögren og Lars Lagerbäck har vært trenere i alt for kort tid. Det går ikke an å starte et kjør mot dem nå. Welhaven tenker som de gjorde i eventyret. Det kunne ikke bli smeden som tok straffen, selv om det var han som hadde gjort det. Men noen måtte straffes. Det ble bakeren, for det hadde de to av. Den ene kunne de unnvære. I fotball-Norge må det bli Nils Johan Semb. Han har vært sportssjef siden 2009. Formelt er han sjefen til Lagerbäck og Sjögren.

Det er mulig tiden er inne for Semb til å gjøre noe annet. Det er i tilfelle noe generalsekretæren og styret må finne ut av. Det er ingen saklig grunn for at Semb skal trekke seg. Even Pellerud, som ledet kvinnelandslaget fra 2012 til 2015 og nå er fagsjef for kvinnefotballen, peker på at Semb har stor tillit innad.

– Jeg tror jeg kan si på vegne av oss alle at vi har en høyt motivert, topp kompetent og hardtarbeidende sjef som vi setter stor pris på. Så får andre vurdere om han skal vurderes kun på jobben man synes han gjør, eller resultatene på lagene, sier Pellerud til VG.

Det er trenerne som skal vurderes ut fra resultater. Det er meningsløst å kreve at sportssjefen skal trekke seg etter at landslaget tapte 6-0 for Tyskland. Semb har ingen operativ rolle i forhold til laget. Det er treneren som har ansvaret både for å ta ut laget og avgjøre hvordan det skal spilles. Sjögren og Lagerbäck er ikke sekretærer for Semb. De snakker selvsagt sammen. Gode trenere er ikke ensomme ulver som gjør som de selv vil. De er også lagbyggere som søker råd og vurderer innspill. Til slutt fatter de selv de viktige avgjørelsene. De spør ikke Semb om godkjenning hvis de vet hva de vil.

Ansettelsen av trenere er godt forankret i styre og ledelse. Ansettelsen av Sjögren og Lagerbäck er ikke et sololøp fra Sembs side. Semb er imidlertid den som har den daglige kontakten med de to.

Å gi Semb sparken fordi landslagenes resultater er for dårlige, vil være å svekke Sjögren og Lagerbäcks posisjon. Hadde det knirket i samarbeidet mellom Semb og de to, hadde det vært noe annet. Det er det ingen indikasjoner på.

Det betyr bråk

Det vil skape uro og usikkerhet rundt Sjögren og Lägerback dersom Semb gis sparken. Semb har alt sagt til VG at han ikke akter å trekke seg. Det betyr bråk dersom noen akter å gi ham sparken.

For de som har ansvar i Fotballforbundet, er dette en ikke-sak. De har tillit til Semb. VG forsøker å holde saken gående ved å få andre til å uttale seg. VG har vært i kontakt med tre tidligere fotballpresidenter og to tidligere toppfotballsjefer. Ingen av dem ønsker å uttale seg om Nils Johan Semb. Da skulle en tro det var en ikke-sak. Men nei. Det blir en sak av det.

Slik fungerer den medieskapte virkelighet.

VG er ikke helt alene. Morten Pederssen i Dagbladet mener også at Semb bør trekke seg. Det må de gjerne mene, men det holder ikke for journalistisk oppfølging. Dette er en ikke-sak.