Johaug like uskyldig

Domsutvalget i Norges Idrettsforbund vil utestenge Therese Johaug i 13 måneder. Et mager trøst er det at dette betyr at hun rekker OL i 2018 i Pyeongchang og Tour de Ski.

Therese Johaug slo i bordet med beskjeden «jeg er uskyldig» under pressekonferanse da det ble kjent at hun hadde testet positivt. Hennes mål har vært å bli frikjent. Hun har vært klar over at faren har vært stor for at hun ville få en dom på 13 måneder. Andre idrettsutøvere som har fått i seg tilsvarende mengder av et forbudt stoff, har fått straff på et tilsvarende nivå.

Det hjalp ikke at det bare ble funnet 3 nanogram per milliliter og at en slik mengde har null prestasjonsfremmende effekt. Det hjalp heller ikke at hun hadde fått salven av landslagslegen Fredrik S. Bendiksen, som senere har tatt på seg all skyld. Heller ikke hjalp det henne at hun har skrevet under en avtale på å følge legens anvisninger. Men for å være på den sikre siden, spurte hun om han var sikker på at hun kunne bruke salven. Legen sa ja. Men det var ikke nok, sier domsutvalget. Hun skulle gjort mer. Sjekket alle stoffene salven inneholdt mot listen over forbudte preparater. Johaug regnet med legen hadde gjort det.

Marit Bjørgen vitnet i «rettssaken» mot Johaug og sa at hun hadde gjort det samme. Hadde hun fått medisin av Bendiksen, hadde hun tatt den uten å sjekke nærmere.

Inntil fire år

Straffen for å få i seg clostebol er opptil fire år. Så ekspertene mener hun må være fornøyd som har sluppet unna med 13 måneder. Det betyr at hun får med seg hele neste sesong og er klar for OL. Det kan vel være at Johaug innser at slaget et tapt og at hun lar være å anke dommen.

– Påtalenemnden i Antidoping Norge vil bruke noen dager på å lese dommen grundig og vurdere begrunnelsen nøye før det tas en endelig avgjørelse om en eventuell anke. Påtalenemnden merker seg at NIFs domsutvalg deler Påtalenemndens syn på at utøver har et personlig ansvar, sier prosessfullmektig Niels R. Kiær.

Det er en forskrudd petimetertenkning som ligger bak dette svaret. Det er da ingen grunn til at Antidoping Norge skal anke en dom på 13 måneder selv om de hadde gått inn for 14 måneder. De er ikke guder i Anitdoping Norge. Så pass med dømmekraft bør det ha at de forstår at de ikke skal anke.

Denne dommen strider mot den allmenne rettsoppfatningen. Therese Johaug har gjort det en med rimelighet kan forvente av henne. Det er meningsløst å plassere henne i samme gruppe som juksemakerne som doper seg for å oppnå bedre resultater.

Johaug er blitt utsatt for en global hekseprosess fordi hun har brukt en sårsalve til leppene som har null prestasjonsfremmende effekt. Hvis idretten insisterer på å ha regler som vi forbinder med autoritære regimer, er det ikke enkelt å forby det. Men slik bør det ikke være. Det er all mulig grunn for Thorbjørn Jagland i Europarådet om å be idretten gjennomgå sitt regelverk slik at det blir sammenheng mellom etikk og straff. Personer som opptrer etisk forsvarlig bør ikke straffes som om de var juksemakere av verste sort.

Helleland og Haugland

Kulturminister Linda Hofstad Helleland som er blitt styremedlem i det internasjonale antidopingforbundet og fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland som sitter i styret for Antidoping Norge bør engasjere seg for å få et regelverk som sikret rettssikkerheten for idrettsutøvere. Det Therese Johaug har opplevd burde bli en vekker for dem. Det er selvsagt like ille når idrettsutøvere i andre land rammes på samme måte.

Det er tenkelig at det internasjonale dopingforbundet (WADA), Den olympiske komitè (IOC) eller det internasjonale skiidrettesforbundet (FIS) vil anke dommen. Flere som er med i styre og stell her har uttalt at Johaug bør utestenges i to år. Det har de ment før dommen mot henne falt. Slik er systemet. Her er det bare å måle og så avleses straffen.

Johaug er et offer for et regelverk og en praksis som ikke henger på greip. Det kan virke som om andre har blitt dømt minst like strengt som henne. Det er ikke et argument for at hun skal utestenges i 13 måneder. Idretten må revidere sitt dopingreglement slik at det blir juksemakere som blir tatt, ikke hederlige idrettsutøvere som rammes av uhell eller en lege som gjør en fatal feil.

Den som jukser skal dømmes. Den som ikke jukser, skal frifinnes. Idretten bør komme seg ut av det juridiske bakvendtland de har rotet seg inn i. Dersom det er rimelig tvil, skal det komme tiltalte til gode. Skyld skal bevises. Slik er det i samfunnet ellers. Slik bør det være i idretten.

Historien mangler ikke eksempler på at man kan gå seg vill i den gode hensikts navn. Jean Calvin fikk i 1541 tillatelse til å opprette Geneve som «gudsstat». Bare det som var tillatt ifølge Bibelen skulle være tillatt i Geneve. Brudd mot Guds ord ble hardt straffet, blant annet med landsforvisning eller henrettelser. En lov var en lov. Straffen måtte være streng for at folk skulle ta lovene på alvor og til enhver tid passe på at man fulgte lovens bokstav.

Sharia-lover

En liknende tekning preger islamske ny-fundamentalister som søker å håndheve sharia-lover i stadig flere muslimske land. Samfunnet tillater ikke et eget lovregime for muslimer. Vi bør ikke tillate et eget juridisk domsregime for idretten heller.

Da vi innførte røykeloven meldte også en del fundamentalister seg på. De forlanget harde straffer for brudd, for at ingen skulle våge å bryte loven. De var de som ville innføre forbud om å røkye hjemme. De hadde sikkert gått inn for å opprette et statlig tilsyn med oppgave å oppsøke folk hjemme for å kjenne etter røykelukt.

Kampen mot doping er viktig. Det skjer rett som det er at fanatikere får for stort gjennomslag når det skal lages regler. Det er fanatisme på avveie som ligger bak den dommen Johaug har fått. Antidoping-regelverket er et produkt av fanatisme. Loven bør endres slik at doperne blir tatt, ikke de som er ikke har vært inne på tanken en gang at de skal dope seg for å prestere bedre.