Jul med politisk støtte

Det blir kø til kirkene i dag. I alt 537.027 personer var i kirken på julaften i fjor, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det utgjør 14,4 prosent av medlemmene i Den norske kirke. Det blir storinnrykk i landets kirker i år også. Men oppslutningen om julegudstjenesten faller med omtrent en prosent hvert år.

Svakt synkende oppslutning av julegudstjenestene står nederst på listen over det ledelsen i Den norske kirke bekymrer seg over. Det som bekymrer mest, er nedgangen i antall døpte. Bare 51 prosent av de barna som blir født i Norge, blir døpt i Den norske kirke.

Det er også nedgang i oppslutningen om konfirmasjon og gravferd.

Den norske kirke er også på vei inn i en alvorlig prestekrise. Det er for mange som går av med pensjon og for få som vil begynne som prest.

Politikerne overøser Den norske kirke med velvilje. Med KrF i regjering eller på vippen i Stortinget, trenger ikke kirkeledelsen å frykte kutt i bevilgningene. I Oslo derimot, hvor de rødgrønne styrer, er det full krise. Her er det nedskjæringer og stengte kirker som preger bildet. Men byrådet vil heller bygge sykkelveier enn å reparere kirker, for eksempel. På et vis forståelig, for det er etter hvert temmelig få som bruker en del av kirkene. Derfor må flere kirker tas ut av bruk eller overlates til andre.

Dåp, kirkebygg og prester er nå en ting, folks tro består. Det er riktignok færre som tror det som Den norske kirke lærer. Men folk tror på de mest forunderlige fenomener. Det er bare å oppsøke Alternativmessen som holdes hvert år. Det ser ut til å være flere som har sans for sjaman Durek Verrett enn kritikerne i de redigerte avisene har fått med seg.

Vi har dessuten gjennom arbeidsinnvandring og innvandring fått over 200.000 katolikker og 200.000 muslimer i landet. De vet hva de tror på og holder fast på tradisjoner.

Så om det går nedover med Den norske kirke, er Norge i forsvinnende liten grad blitt et mindre religiøst land.

Det som preger utviklingen er at politikerne, KrF inkludert, er opptatt av å stille alle tros- og livssynssamfunn på lik linje. Staten er positiv til at folk tror, og kvitterer med rause bevilgninger til både humanister, katolikker og muslimer. ‘

Likebehandlingen i kombinasjon med ønsket om at ingen skal føle seg utenfor, fører til en del pussige utslag som får stor plass i mediene fordi noen opplever det som et angrep på selveste julen.

I år var det Seljord ungdomsskule som fikk merke vreden etter at Telemarksavisa skrev at elevene måtte si «tradisjonsmat» istedenfor «julemat» og «skoleball» framfor «juleball». Det kom også trusler mot skoleledelsen, som har avvist at det fantes noe forbud mot ordet «jul» på skolen.

Det ble også påstått at IKEA hadde døpt om julen til «vinterfest».

Christian Tybring-Gjedde (Frp) noterte seg for sin største, og ifølge han selv den eneste, politiske seieren da han fikk gjennomslag for kravet om at det skulle serveres skikkelig grisepølse og flesk når Stortinget skal spise nyttårsmiddag.

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) blir oppgitt over de årlige bekymringene over at noen vil endre jula.

Hun ber folk ta det rolig. Ingen vil ta jula fra noen.

– Dette handler vel om at folk føler at kulturverdiene deres er truet. Men man må ikke ha så lite tro på sitt eget, at man tror enhver liten utfordring vil knekke tradisjonene. Det er ikke slik at jula kommer til å forsvinne, sier Grande til NTB.

Høyre delte Seljord-saken og proklamerte «Selvfølgelig skal det være lov å si julemat og juleball!» på partiets Facebook-side, sammen med spørsmålet «Er du enig?". Det førte til at flere regjeringsmedlemmer hengte seg på og kommenterte saken på sosiale medier.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad skrev «dette blir for dumt» på sin Facebook-side.

Trine Skei Grande synes engasjementet er «helt håpløst». Hun ber folk ta det rolig. Ingen vil ta jula fra noen.

NTB minner om at det for tre år siden ble båk da Nylund skole i Stavanger ville endre julesangene. Året etter ba de foreldre sette kryss på et skjema for hvilke sanger barna kunne synge. På Voss ba de samme år om julegudstjenester uten bønn og forkynnelse.

Jula står sterkt. Julaften kan brukes for å illustrere hvor sterkt folkekirken fortsatt står.

Trine Skei Grande har rett i et kortsiktig perspektiv. Julens tradisjoner blir ikke endret over natten. På sikt vil julen endre seg om det blir stadig færre som tror på juleevangeliet.