Juridisk tankespinn

Hvis det skjer lite nytt i en sak, men en likevel har lyst til å skrive om den, kommer en langt med en, eller helst to kjendiser, og en jurist med hang til spekulasjon og oppmerksomhet.

Et eksempel på det er oppslaget i Dagens Næringsliv (DN) i dag.

Jusprofessor Mads Andenæs kan fortelle at styret i Hurtigruten kan ha plikt til å gripe inn etter smitteutbruddet og om de ikke har gjort det, kan styremedlemmene bli strafferettslig ansvarlig og bøtelagt.

Han kunne vel lagt til enda et «kan» og sagt at de kan bli satt i fengsel om de ikke betaler boten.

Hurtigruten er fortsatt under etterforskning. Vi vet ikke om det har skjedd et lovbrudd og hvem som i tilfelle har tatt beslutninger. Men bedre føre var enn etter snar, tenker DN og Andenæs og smører sammen en «dersom, hvis, i fall»-sak.

Andenæs sier ikke noe galt. Han er tross alt jurist og kan sine saker.

Men han serverer heller en spekulasjon framfor å si at «kom tilbake når etterforskningen en avsluttet». Han har nok fått inntrykk av at DN gjerne vil lage en sak «på Hegnar».

Oppmerksomhet er aldri å forakte for en jurist, særlig for dem som lever av feite oppdrag.

Andenæs lever ikke av oppdrag, men han er en del av juristlauget som titt og ofte uttaler seg om hva som kan komme til å skje.

De bidrar til å forstørre saker og skape dramatikk. Mediene elsker jurister for tiden, for de leverer varene i form av spekulasjoner uten å ha alle sakens fakta på bordet.

Det en jurist sier, regnes for god fisk, men selv om det er holdbart, mangler det ofte relevans fordi jurister uttaler seg uten å kjenne sakens fakta.

Det Mads Andenæs kunne ha nevnt, er at det finnes få tilfeller der styremedlemmer er blitt straffet for ikke å ha gjort sin lovpålagte plikt.

Det skjer oftere at daglig leder blir holdt ansvarlig.

Som regel er det selskapet som blir straffet i form av en foretaksbot. Det betyr at skyld ikke henges på en person, men på selskapet som helhet.

Smitteutbruddet i Hurtigruten handler om hva som skjedde i løpet av fem dager, fra konsernsjef Daniel Skjeldam fikk vite at en passasjer ble smittet, og til at passasjerene blir varslet og forlater skipet.

Hva Skjeldam foretok seg, blir nok beskrevet i granskningen som pågår og i etterforskingen. Men at styret i løpet av denne korte tiden skal ha fått informasjon som tilsier at det burde behandlet saken, er tvilsomt.

Styreleder Trygve Hegnar skriver i en epost til DN at han ikke vil kommentere «hypotetiske spekulasjoner med begrenset forankring i faktum».

Advokat Berit Reiss-Andersen som representerer Hurtigruten, vil heller ikke kommentere Andenæs sine uttalelser ettersom han baserer det på det har plukket opp fra mediene, og at vi så langt har begrenset kunnskap om hva som har skjedd.

Men DN har fått sitt oppslag om en sak det er interesse for. Trygve Hegnar og Petter Stordalen er avbildet. Det gjør seg med storkjendiser i finansverdenen, og det er ikke DN imot at redaktøren i deres konkurrent, Finansavisen, får kjørt seg noen ekstra runder.

Petter Stordalen er med fordi han har en mindre eierpost i Hurtigruten, men sitter ikke i styret.

Mediene har forsøkt å få Stordalen til å kommentere Hurtigrutens håndtering av smitteutbruddet.

Hvorfor skulle han det? Det er uhyre sjelden minoritetseiere blander seg inn i det som er styrets og ledelsens ansvar.

Det hjelper ikke at Stordalen er kjendis. Han eier ikke mer enn 4,89 prosent av selskapet. Det er nok til å få bli med på bilder sammen med Trygve Hegnar som eier 11,55 prosent og er styreleder.

Det er det London-baserte oppkjøpsfondet TDR Capital, som har makten med 82 % av aksjene. Det er de som bestemmer hva som skal skje.

Styreleder Trygve Hegnar sørger nok for å ha god kontakt med pengefolket i London når styret etter hvert må trekke sine konklusjoner.

På den andre siden, TDR Capital, har tillit til styret. Har de ikke det, blir styret raskt skiftet ut.