Kafka-tilstander i trøndernes leir

I Trondheim ser det ut til at Arbeiderpartiet ender opp med å anmelde en av sine mest betrodde politikere, Rune Olsø, for mistanke om korrupsjon. Ingen har kunnet påvise at Olsø har gjort noe ulovlig eller brutt kommunens regelverk om habilitet. Men man kan ikke utelukke at han har gjort noe galt. Det er Kafka-tilstander i trøndernes leir, med andre ord.

At Adresseavisen graver fram en sak som kan virke mistenkelig, er det ikke noe å si på. Medienes jobb er å følge makten som en sporhund. Mediene virvler opp mye som det viser seg ikke å være hold i. Man misforstår, produserer mistanker og henfaller til perspektivforstyrrelser som gjør at fillesaker blir til store prinsipielle spørsmål. Adresseavisen har grepet fatt i en sak det var legitimt å ta opp. Jurister og politikerne har bidratt til at saken sporer fullstendig av.

Ordfører Rita Ottervik har nå gjort det klart at hun ville gå inn for at kommunen anmelder Olsø.

– Det handler om at vi samlet i det politiske landskapet i Trondheim bidrar til åpenhet og får en gjennomgang av den krevende jussen. Da er vi enige om at det er klokest å anmelde, sier hun til Adresseavisen.

Kortslutning

Dette er en kortslutning av det alvorlige slaget. Man anmelder ikke en politiker fordi man ønsker å få juridisk klarhet i et saksforhold. Ingen skal anmeldelse uten at den som anmelder mener det er begått et lovbrudd.

Hvis statsadvokaten vil starte etterforskning av en sak ut fra det mediene skriver, skal politikerne ta det til etterretning. Det er meningsløst at politikerne skal henge seg på med en anmeldelse for å markere at de synes det som er kommet fram er alvorlig. Å anmelde er en form for forhåndsdømming. Om det ikke er intensjonen, så er det virkningen, uansett hvor mye Ottervik prater om at det ikke er meningen. Ottervik opptrer som et siv i medievinden. Framfor å stå opp for sin partifelle, takler hun ham bakfra.

Ottervik får panikk for at hun kan bli stilt til ansvar for at Olsø kanskje har gjort noe galt. Ved å være med på anmeldelsen sikrer hun seg og redder sitt eget skinn. Det samme skjedde i Bergen da bystyremedlem Jan Sverre Stray og ordfører Trude Drevland ble etterforsket for korrupsjon. De ble forhåndsdømt i Bergen Tidens så det sang mellom de syv fjell. Stemningen ble pisket opp mot to av byens betrodde borgere. Korrupsjonshysteriet tok helt av. De endte ikke med tiltale en gang. Drevland og Stray hadde helt rett. De hadde ikke gjort noe galt. De holdt på å knekke sammen, men vissheten om at de ikke hadde opptrådt moralsk forkastelig, holdt dem oppe. Som politikere ble de kvestet og forkastet – uten grunn, viste det seg.

Olsøs jobb

Striden i Trondheim dreier seg om utbyggingen av Kystad-området. Utbyggerne inngikk en avtale med Staur holding AS om å bistå med reguleringsarbeidet. Rune Olsø har sittet i bystyret i Trondheim i 22 år og har vært kommunalråd. Olsø er ansatt i Staur for å jobbe med regulering av eiendommer. I avtalen Staur og utbyggerne inngår heter det at det er en «uttrykkelig forutsetning» at Olsø skal jobbe med saken.

Det er ikke spesielt at noen kunder er opptatt av at en bestemt konsulent skal jobbe med deres sak. Olsø er dyktig, han kan Trondheim kommune ut og inn og vet hva som er mulig å få til. Som politiker og beslutningstaker vil Olsø selvsagt melde seg inhabil. Han understreker at han ikke har snakket med en eneste politiker i et forsøk på å påvirke dem til at utbyggere får det som han vil.

Hva er problemet? At Olsø har en jobb som innebærer at han jobber med saker som kommunen skal fatte en avgjørelse i?

9.mars publiserte Adresseavisen saken med følgende tittel: «Utbygger betalte to millioner for Ap-toppens bistand». Det er ikke Olsø som har fått pengene. Det er hans arbeidsgiver.

Svineri, sier Ottervik

Da kortslutter Rita Ottervik for første gang. Hun kaller denne typen avtaler for noe svineri og sier det er uforståelig at det går an å inngå slike avtaler. Hun vil endre reglene for kommunen slik at det ikke skal være mulig for politikere å påta seg slike oppdrag. Olsø har svart at i så fall må han trekke seg fra kommunestyret. Han vil ikke miste jobben.

Vi har habilitetsbestemmelser som skal sikre at politikere ikke opptrer som beslutningstakere i saker de har arbeidet med på oppdrag for andre. Hvis kommunen vil lage regler som hindrer at kommunestyrerepresentanter kommer i en slik situasjon, blir det smått med folk som er ansatt i næringslivet i kommunestyrene rundt om.

Den som for alvor bidro til at denne saken sporet av, er kommuneadvokat Berit Svensli Solseth. Hun skriver i sin rapport at «Rune Olsøs posisjon, som en folkevalgt og dessuten svært sentral politiker i det største partiet i Trondheim, og størrelsen på vederlaget, taler etter vårt syn for at fordelen kan anses som utilbørlig». Hun skriver på juristers vis «kan». Hun skriver ikke at avtalen etter hennes mening er utilbørlig. Slik sikrer hun seg. Når kommuneadvokaten ikke kan utelukke at Olsen har overtrådt straffebestemmelsen om påvirkningshandel, vil kontrollkomiteen anmelde.

– Dette gir grunnlag for etterforskning for korrupsjon. Det er både alvorlig og trist når en av våre mest sentrale folkevalgte er involvert i en slik sak, sier Rolf Jarle Brøske (H), leder av kontrollkomiteen i Trondheim kommune til Adresseavisen. Nå begynner snøballen og rulle – og det siste er at den har tatt med seg ordfører Rita Ottervik.

Faktafeil

Kommuneadvokaten sikrer seg ytterligere ved å skrive i sin rapport: «Den vurderingen som er gjort bygger på det faktum som er fremkommet i omtale av saken i Adresseavisen gjennom ukene 10 og 11. Det er ikke tvilsomt at de involverte har forskjellig syn på faktum og leseren av notatet må være seg dette bevisst. Vi har ikke foretatt noen selvstendig bevisinnhenting eller bevisvurdering.» Ifølge Staur Holding og Rune Olsø er Adresseavisen dekning av saken full av faktafeil. En skulle tro det var Donald Trump som hadde vært på ferde. Premissene som kommuneadvokatene bygger på er altså tvilsomme.

Olsø er kastet til hundene, under regi av Høyre. Dette partiet lærer ikke av de feil de har gjort i Bergen. Enten har korrupsjonshysteriet satt seg fast i de trønderske Høyrehodene, eller så har de falt for fristelsen til å sette en av de ledende Ap-politikerne i Trøndelag sjakk matt.