Kirker må legges ned

I Oslo har Den norske kike 60 kirkebygg. Kirkelig fellesråd i Oslo og Oslo Bispedømmeråd foreslår at ni av kirkebyggene avvikles og at leieavtalen med Lovisenberg opphører. Kirkene som foreslås tatt ut av bruk er: Bakkehaugen kirke på Tåsen, Sofienberg, Lilleborg, Iladalen, Klemetsrud, Stovner, Ellingsrud, Romsås og Østre Aker kirke på Ulven. Åtte av kirkene ligger i de østlige bydelene i hovedstaden.

De siste årene har Oslo-kikene gått med 5-8 millioner i underskudd. Nå er kassen bortimot tom. Det må tas et kraftig grep for å få budsjettene i balanse. Kirkeverge i Oslo, Robert Wright, sier til Vårt Land at de må spare rundt 10 millioner.

Å avvikle 17 prosent av kirkebyggene i et jafs, er et radikalt grep. En kunne selvsagt valgt å starte nedtrappingen tidligere, men å få lagt ned en kirke, er lettere sagt enn gjort. Helt stillstand har det imidlertid ikke vært. Siden 2013 har Bredtvedt kirke blitt lånt ut til Den katolske kirke. Nå har ledelsen lagt fram en samlet plan slik at befolkningen vet hva de skal forholde seg til de nærmeste årene.

Mange har sterke følelser knyttet til et kirkebygg. Og det er delte meninger om hvordan menighetsstrukturen i Oslo bør være. Det legges opp til en omfattende høring fram til oktober. Deretter vil endelig beslutning fattes.

En kirke er et vigslet hus. Det kan ikke uten videre selges til noen som vil drive butikk der for eksempel. Noen kirker kan bygges om slik at de kan tas i bruk til andre formål. I noen tilfeller vil det beste være at det melder seg en kjøper til et kirkebygg.

Salg av kirker er ikke noe Robert Wright driver med til daglig. Nå må det til, for det vil kunne skaffe kirken sårt tiltrengt egenkapital.

For noen kirkesamfunn er det som nå skjer en mulighet. Den katolske kirke har fått flere titusener nye medlemmer de siste årene. De trenger flere kirker. Noen av kirkebyggene som nå foreslås nedlagt, vil være midt i blinken for katolikkene. Også andre kirkesamfunn trenger nye lokaler. Problemet for mange av kirkesamfunnene er at de ikke har midler til å kjøpe et kirkebygg. Noen av dem ligger på tomter som er verd adskillige millioner. Derfor kan det være at noen av de aktuelle kirkebyggene bør rives og at tomten selges.

I dag er det kommunene som har ansvaret for kirkebyggene. Det er et system som ikke fungerer tilfredsstillende. Etterslepet på vedlikehold av landets 1625 kirker beløper seg til 12 -15 milliarder kroner. Det finnes kommuner som er rause med bevilgningene til kirken. I andre kommuner er det smalhans. Derfor er ikke krisene med hensyn til kirkebygg jevnt fordelt. Staten bidrar hvert år med småpenger, sett i forhold til behovet for vedlikehold – og det er de spesielt utsatte kirkene som får støtte av staten.

Regjeringen har åpnet for at staten overtar finansieringen av Den norske kirke. Det er det motstand mot i kirken fordi de frykter de kan komme til å tape på det på sikt.

Politikerne har heller ikke bestemt seg for hva som skal skje med Opplysningsvesenets fond som eier hundrevis av presteboliger, festetomter og skogeiendommer.

Den norske kirke må forenkle styringsstrukturen sin. Det bør skje ved at staten bevilger det som trengs for å drive folkekirken. Noen kommuner vil i tillegg gi støtte til aktiviteter og prosjekter som menighetene driver.

Kirkebyggene bør overføres til Opplysningsvesenets fond som bør få et annet navn. De skal drive med profesjonell eiendomsforvaltning. Menighetene må imidlertid ha avgjørende innflytelse med hva som skal skje med deres kirkebygg. I framtiden vil det kreve betydelig med dugnadsinnsats for å vedlikeholde bygg og eiendommer.

I Oslo må de gjøre det beste ut av situasjonen. De må få budsjettene i balanse og sikre seg egenkapital ved leieinntekter, men aller helst ved at de får solgt noen av kirkene som ikke trengs lenger.

Det bør reises nye kirkebygg flere steder i landet fordi de er behov for det. En del kirkebygg rundt om i landet bør rives eller brukes til andre formål der det er mulig, av den enkle grunn at de ikke lenger møter et behov. Vi kan ikke ha et kirkebygg fordi det er kjekt å ha.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---