Klarsynte May

Det er politikeres fordømte plikt å fatte vedtak. Så langt har de britiske politikerne sviktet sin oppgave.

De har bare klart å samle seg om det de er imot, ikke det de er for.

Grunnen er manglende realisme og klarsyn. De har tillatt seg å forutsette at det er mulig å komme opp med en bedre avtale for Storbritannia enn det Theresa May har klart.

Parlamentsmedlemmene i Storbritannia må ha det inn med teskje. EU vil ikke forhandle mer med Storbritannia.

Torsdag sa EU det så tydelig det er mulig å si det. Enten slutter Storbritannia seg til den avtalen Theresa May har forhandlet fram, britene går ut uten en avtale eller de deltar i valget til EU-parlament i mai og fortsetter i EU inntil videre.

De har selvsagt muligheten for å trekke utmeldingen av EU.

Theresa May har fullstendig rett i at det beste britene kan oppnå, er den avtalen hun har forhandlet fram. Det er mulig å gi beskjed om at de heller vil ha en EØS-liknende avtale. Det har ikke EU noe imot.

Men det sitter langt inne for britene å underlegge seg EU slik «lille Norge» har valgt.

EU vil ikke forhandle med britene mer. Nå må Parlamentet bestemme seg. Theresa May har gjort det klar at hun ikke vil legge hennes avtale til avstemning for tredje gang dersom hun ikke regner med å få flertall.

Hvis det ikke skjer en bevegelse i saken, ender det med at Storbritannia går ut av EU uten en avtale. Vi har fått en illustrasjon på at det å ikke bestemme seg i praksis kan bli den meste radikale avgjørelsen.

Det ryktes at det legges opp til at det skal avholdes prøveavstemninger over syv ulike forslag i Parlamentet. Det kan neppe skade, men sannsynligvis sementere det vi alt vet, det er ikke flertall for noe som helst.

Mediene melder at sterke krefter i Mays eget parti presser på for at hun skal trekke seg. Det er neppe noen løsning. De vil slite med å bli enige om hvem som skal overta. Skal det være som vil forhandle med Labour om et kompromiss eller skal de velge en statsminister som vil ut av EU uten en avtale?

Politikk handler om makt og tillit. Når en blir vist tillit av et flertall til å forvalte den makten som et politisk verv gir, skal en holde på den makten inntil flertallet ønsker noen andre i den posisjonen en har.

Hva opposisjonen mener, trenger en ikke bry seg om. En skal heller ikke la seg presse av krefter i eget parti. Et mistillitsforslag fra May er blitt stemt ned. Hun er fredet fram til årsskiftet.

En rekke ministre har trukket seg og ryktene går om at flere er på vei ut. May bør klamre seg til makten så lenge det er muligheter for at hennes avtale kan bli vedtatt. Deretter bør hun fortsette som statsminister.

May har hele tiden sagt at alternativet til den avtalen hun har forhandlet fram, er at britene går ut av EU uten en avtale. Hun har tatt høyde for at det kan skje.

Theresa May var imot brexit, men plattformen for den regjeringen hun leder, er at brexit skal gjennomføres uansett fordi velgerne har bestemt det. Hvis det blir flertall for å droppe brexit, bryter det så fundamentalt med det hun har stått for at det blir vanskelig for henne å fortsette.

Britiske og norske medier skriver i dag om at Theresa May er i ferd med å bli presses ut.

Hvis May går av nå, vil det øke kaoset i britisk politikk. Britenes problemer handler ikke om personer. Derfor bør de ikke bruke kalorier på personspørsmål.

De bør bruke all sin energi på å forsøke å finne en løsning det er flertall for. Det er et ansvar hvert enkelt medlem av parlamentet har.

For EU bør det være et tankekors at de har laget en organisasjon det praktisk talt ikke er mulig å komme seg ut av. Det kan ende med at et Storbritannia må fortsette innenfor. Et motvillig Storbritannia vil ventelig kjempe for å endre EU innefra. Det betyr mindre makt og mindre overføringer til Brussel. Det kan være de får flere land med på å lage unntaksbestemmelser for fri flyt av mennesker innad i EU.

EU sliter med samholdet. Det blir enda vanskelige om Storbritannia dropper brexit.