Klokskap i møte med Russland

Aftenposten offentliggjør i dag rapporten Munich Security Report som blant annet viser at europeere har høyere tillit til Russlands president, Vladimir Putin, enn til Donald Trump. Slike meningsmålinger får ingen umiddelbare konsekvenser, men det føyer seg inn i rekken av faktorer som øker motsetningene innad i NATO. I økende grad sprer den oppfatning seg at Trump er an mann en ikke kan stole på.

Både USA og Russland har gitt beskjed om at de trekker seg fra atomnedrustningsavtalen INF. Begge mener den andre parten bryter avtalen. Jens Stoltenberg vil engasjere seg for å overtale Russland og USA til å holde fast på avtalen. I helgen møter Stoltenberg Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Etter denne ukens møte med forsvarsministrene i NATO, sa han at det er viktig å opprettholde dialogen og forbedre forholdet til Russland. Denne uttalelsen gir ingen mening dersom ikke NATO er rede til å lempe på sanksjonene mot Russland. NATO må i alle fall ikke finne på å innføre nye sanksjoner slik enkelte har tatt til orde for.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier han er opptatt av å styrke samarbeidet med Russland. Samtidig forsvarer han sanksjonslinjen som om hans oppgave er å oppdra Vladimir Putin til god oppførsel. Det mest virkningsfulle Norge kan bidra med for å bedre forholdet til Russland, er å si at tiden er inne for å trappe ned sanksjonene som ble innført som et straffetiltak mot Russland for at de har tatt styringen over Krim og for det militære presset de utøver mot Ukraina.

Et viktig mål for Putin er å skape splittelse i Europa. Det lykkes han med. Meningsmålingen i Tyskland og Frankrike som viser at befolkningen har mer tillit til ham enn til Trump, er en blomst i knapphullet. Putin har mistet mye popularitet i Russland. Putin er på ingen måte populær i Europa. Det er likevel en seier for ham at folk flest mener Trump er verre enn ham selv.

Stormakter er stormakter. De tar seg til rette når deres interesser er truet. USA har tuet Venezuela med militær inngripen. Det er noe av den samme tenkningen som lå til grunn da Russland tok styringen over Krim.

Tyskland varslet denne uken at de kan komme til å utstasjonere atomvåpen dersom Russland truer Europa med nye og mer effektive atomvåpen. Det kan være at Russland ikke ønsker en slik utvikling. Putins mål kan være å øke splittelsen innad i NATO.

Forskeren Asle Toje mener det er en fare for at samarbeidet i NATO kan rakne. I en samtale med Klassekampen sår han tvil om Norge kan stole på at NATO kommer oss til unnsetning om det bryter ut krigshandlinger. Han tror ikke USA lenger vil forplikte seg slik som Nato-samarbeidet legger opp til. Tojes poeng er at USA har interesse av at Norge skal ha full kontroll over sine hav- og landområder. Derfor mener han Norge må satse på å styrke forsvarssamarbeidet med USA.

Vi må svelge Trump med andre ord, mener Toje.

Vi er en liten nasjon som tenger et forsvarssamarbeid vi kan stole på. Hva EU kan komme opp med som erstatning for at USA trekker seg tilbake, er ikke godt å si. Det finnes eksperter som mener at et felles europeisk forsvar vil være sterkt nok til å stå i mot USA. Iver Neumann, forsker på internasjonal politikk og direktør for Velferdsforskningsinstituttet Nova, sier til Klassekampen at det ikke lenger er sikkert at USA vil stille opp for sine allierte i Europa. Det betyr at Norge i større grad må klare seg alene. Han tror ikke løsningen er ensidig tilnærming til USA, men at vi må orientere oss sterkere mot Europa hvor 2/3 av vår handel skjer. Neuman har merket seg at Tyskland og Frankrike er i ferd med å innlede et sterkere forsvarssamarbeid. Om Tyskland bygger ut sin marine, vil det kunne øke Norges sikkerhet.

USA er et land med kolossale indre problemer. Demokratiet er truet. Trump forverrer situasjonen. Det er skapt usikkerhet om hvilken rolle USA vil spille i Europa framover. I denne situasjonen er det naturlig at de europeiske landene er opptatt av å styrke sin egen forsvarsevne uavhengig av USA.

Norge kan ikke forsvare seg alene. Vi står ikke i dag overfor et valg mellom USA eller Europa. Det kan vi komme til å gjøre om noen år. Vi må være opptatt av å styrke muligheten for å forsvare oss selv. Samtidig bør de nordiske landene vurdere er nærmere samarbeid om forsvaret. Før vi blir kastet inn i et rustningskappløp bør vi ta noen modige skritt i forhold til Russland. Europa er tjent med å droppe sanksjonene og få Russland til å hold fast på INF-avtalen.