Kommunal reguleringsiver

Etter et og et halvt år med koronarestriksjoner er det en sterk økning i antallet mennesker med psykiske lidelse. Mange plages av ensomhet og at isolasjon har ødelagt noe i livet deres. Behovet for å ha noen å snakke med om problemer og eksistensielle spørsmål er økende.

Derfor ønsker Kirkens Bymisjon at to prester og diakoner skal tilby samtaler i friområdet utenfor Kulturkirken Jakob. Oslo kommune satte foten ned med den begrunnelse at dette er et regulert friområde som ikke skal benyttes til religiøse formål.

– Jeg tror ikke kommunen kan ha skjønt konseptet vårt, eller så må det være en rigiditet i tolkningen av regelverket, sier Olav Lægdene, virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon i Oslo til Vårt Land.

Byråkrater pleier ikke å misforstå, så alt tyder på at Bymiljøetaten har vært ved sine fulle fem da de ga sitt avslag.

-Kommunen ønsker at parkene skal være åpne og fritt tilgjengelige for alle, skriver Richard Kongsteien, kommunikasjonsdirektør i Bymiljøetaten til Vårt Land. Han legger til at aktiviteter med politisk og religiøst innhold kan skje andre steder slik at publikum opplever parkene som et nøytralt område å oppholde seg i

Tidligere har Kirkens Bymisjon hatt utegudstjenester både i parken utenfor Oslo domkirke, på Egertorget og Youngstorget.

Dette var før helgen. I dag kan Vårt Land fortelle at Kirkens Bymisjon likevel kan få arrangere det de kaller et «lavmælt tilbud».

Grunnen til at kommunen har ombestemt seg, er de reaksjonene de har fått, både fra politikere og andre.

Kommunen skal ha kreditt for at de snur når de innser at de er på ville veier.

Årsaken til at Bymiljøetaten havnet i grøfta, er bestemmelsen de har laget seg om at parker skal være et livssynsnøytralt område. Det hjalp ikke parken det her er snakk om, praktisk talt er uteområdet til Jacob kulturkirke.

At en kommune vil ha oversikt over og godkjenne hvem som kan stille seg opp på gata eller i parker for å ha møter eller stand, er det ikke noe å si på.

Men regler må praktiseres med fornuft. Byråkratene må kunne løftet blikket, ikke bare stirre ned i paragrafene. De må vise evne til å legge vekt på det befolkningen kan være tjent med.

Et avslag på en søknad må ha en grunn som folk forstår. Hvorfor ikke et par prester å diakoner kan stå på plenen utenfor Jacob kirke, er det ingen som forstår.

En annen sak er at bystyret aldri har vedtatt at parker og friområder ikke kan stilles til disposisjon for religiøse aktiviteter. Det er noe byrådet eller administrasjonen har funnet på.

Vi har sett flere eksempler på at kommuner legger såkalt «livssynsnøytralitet» til grunn for forvaltningen. Her bør de skjerpe seg. De bør legge livssynsåpenhet til grunn.

Ikke noe vil være bedre enn om også humanetikere og muslimske organisasjoner stiller seg opp på gater og steder, i parker og friområder for å samtale med folk.

Religiøs aktivitet eller samtaletilbud bør ikke presses inn i kirker og moskeer.

Nå får altså forbipasserende mulighet til å tenne telys på brostein. På gresset utenfor kirken skal det stå en døpefont med en rose oppi. Og de kan få samtale med prester eller diakoner.

Prosjektet har avgrenset til to torsdager i august. Det burde vært et daglig tilbud. Andre organisasjoner som vil tilby mennesker samtaler, burde hengt seg på.

I avslaget fra kommunen pekes det på at de kunne søke om å holde en stand for å informere om Kirkens Bymisjons tilbud. «Pris for standplass er kr. 644 pr. dag, og oppsett av installasjoner koster kr. 2.128», opplyste kommunen.

Det er et tilnærmet «god dag mann, økseskafts-var». Bymisjonen er ikke ute etter å drive markedsføring av seg selv. De ville stille opp til samtale med mennesker som har behov for det.

Bymiljøetaten forsto det til slutt.

Det Oslo kommune kan lære av denne saken, er at de må stagge reguleringsiveren som preger etatene. La det skje mer i byen, ikke mindre.