Kommune-Norge i solskinn

Det går så det griner med økonomien i kommune-Norge, i alle fall om vi legger vekt på hvor feite bankkontiene til landets kommuner er.

I løpet av de siste fem årene har den samlede verdien av penger kommunene har til overs, økt med 31,3 milliarder fra 26,6 milliarder i 2015 til 57,9 milliarder i 2020, viser tall Kostra – KOmmune-STat-Rapportering som NRK presenterer i dag.

Kostra-rapporten, som SSB utarbeider, viser at kommunenes overskudd økte med 4,2 milliarder fra 2019 til 2020 til i alt 13,2 milliarder i koronakriseåret 2020.

Det er mer å glede seg over. Det er ikke mer enn 15 kommuner som står på den såkalte Robek-listen. Dette er kommuner som ikke klarer å styre seg selv ut av den økonomiske hengemyra de har havet i.

I 2003 var det 120 kommuner på Robek-listen.

Lars-Erik Borge, leder for teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), sier til NRK at tilstanden i norsk kommuneøkonomi er god. Han peker på at driftsresultat økte fra 2019 til 2020 fra 2 til 3 prosent av brutto driftsinntekter. TBU anbefaler et nivå på minst 2 prosent.

Til tross for den positive utviklingen er det ikke alle som mener kommuneøkonomien går på skinner.

Stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås (AP) mener situasjonen er svært forskjellig for de norske kommunene og at flere kommuner sliter økonomisk.

Det har han selvsagt rett i. Kommuner flest opplever at de har en meget stram økonomi.

Mediene skriver stadig om kommuner som klager over manglende inntekter. Derfor er siste Kostra-tallene overraskende positive.

Regjeringen kan sies å ha rett når de hevder det det ikke er noen krise i kommune-Norge.

Med disse resultatene nytter det ikke for de rødgrønne å kjøre på «elendig kommuneøkonomi» i valgkampen.

Forklaringen på den gode kommuneøkonomien er ikke at staten er blitt mer rundhåndet. Det er skatteinngangen som har vært god.

Stadig flere kommuner har innført eiendomsskatt. Det synes regjeringen lite om, men det er vitterlig kommunene som avgjør om de vil ha eiendomsskatt eller ikke.

Det vil 321 av 356 kommuner ha. Regjeringen har svart med å redusere makssatsen til 5,7 promille.

Her ligger det muligheter for de rødgrønne. De kan øke skattesatsen til for eksempel 10 promille. Det blir mer penger til kommunene uten at det blir et ramaskrik hos skattebetalerne.

Det kan bli aktuelt, for vi kan fort komme i en situasjon der kommunenes økonomi forverrer seg.

Siden år 2000 er norske kommuners gjeld firedoblet. Den var i 2000 på drøyt 150 milliarder, men var steget til rundt 600 milliarder i 2017.

Gjelden har økt raskere enn driftsinntektene for å dekke ulike investeringsbehov. Det har vært mulig med et lavt rentenivå.

Nå er renten på vei opp. Dette vil kommunene merke, men det vil neppe slå inn før til neste år.

I og med at antallet eldre øker, vil også kostnadene til eldreomsorg øke betydelig i årene framover.

Borge er også prosjektleder for en rapport som vurderer mulighetene for økt effektivitet i de kommunale tjenestene. Han sier til NRK at potensialet for å drive mer effektivt er på litt over 10 prosent innen barnehage, grunnskole og eldreomsorg. Det er de små kommunene og kommunene med høye inntekter som har de største potensialet.

Kostra-rapporten viser at landets kommunestyrer driver god økonomistyring. De makter å holde igjen på pengebruken slik at kommunen klarer å bygge opp en reserve til bruk i tøffere tider.

Pengebruken står i kontrast til det det som har skjedd i Stortinget de to siste årene. Her har pengene sittet løst.

Slik er det når staten har et oljefond de kan øse av. Det har de ikke i kommunene.

Til tider skaper de nasjonale politikerne et inntrykk av at det er de som vet best. Det er på Stortinget det skjer.

Kostra-tallene er en bekreftelse på at det kommunale selvstyre fungerer som det skal. Landets kommunestyrer driver like god økonomistyring som Stortinget.

Kommunene kan styre seg selv. Det bør de i økende grad få mulighetene til.

Vi trenger et sterkt kommunalt selvstyre for å kunne møte de utfordringene kommune-Norge står i årene framover.