Kontroll som slag i løse luften

Det er mulig det finnes statistikk over hvor mange ganger Høyre har kritisert Ap for partiansettelser i offentlig forvaltning. Det er ikke få, for ingen partier har sittet så lenge på regjeringstaburettene som Ap de siste tiårene.

Hvis noen trodde Høyre ikke ville drive med den slags de heftig har kritiserer Ap for, tok de skammelig feil.

Erna Solberg har prestert å få ansatt tre av sine statsråder i offentlige lederstillinger. Elisabeth Aspaker er blitt statsforvalter i Troms, og Bent Høie har fått samme stilling i Rogaland.

Her skjedde det ikke noe galt. Reglene ble fulgt, og ingen trakk i tvil Aspaker og Høies kvalifikasjoner for jobben.

Det ble etter hvert et betydelig oppstyr rundt ansettelsen av forsvarsminister Frank Bakke–Jensen som ny direktør for Fiskeridirektoratet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen mener det som har skjedd, er så pass på kanten av regelverket at de vil ha saken behandlet i en kontrollhøring. Både statsministeren og næringsministeren blir bedt om å forklare seg.

Erna Solberg og Iselin Nybø har neppe noe nytt å fortelle. Vi vet alt at Bakke-Jensens navn kom seilende inn fra sidelinjen etter at søknadsfristen var ute og intervjuer med de mest aktuelle søkerne var i gang.

Søkere og offentligheten ble ikke gjort kjent med at Bakke-Jensen var aktuell for stillingen.

Han sendte selvsagt inn en søknad og ble ført opp på søkerlisten. Men det var etter at det i realiteten var bestemt at han skulle få jobben.

Sivilombudsmannen har behandlet en klage fra avisen Dag og Tid over at Bakke-Jensens navn ikke var på den offentlige søkerlisten.

Sivilombudsmannen mener departementet ikke har en god nok begrunnelse for å holde hemmelig at Bakke-Jensen søker.

Erna Solberg har i et brev til Kontrollkomiteen avvist at regler er brutt og betegner ansettelsen som en ordinær prosess.

Leder for Kontrollkomitéen, Dag Terje Andersen, sier til Klassekampen at de vil «se på selve prinsippet om at sittende statsråder utnevnes til embetsstillinger». Det betyr altså at de vil vurdere ansettelsen av Høie og Aspaker i samme slengen.

Her beveger Andersen og komitéen seg ut på tynn is. De skal vurdere en sak ut fra gjeldende regelverk. Vi har ingen regler som forhindrer at regjeringen kan utnevne statsråder.

Komitéen bør ikke hengi seg til synsing. De har ikke mandat til annet enn å mene at dette spørsmålet bør utredes.

Politikerne må leve med at de lager regler som begrenser deres muligheter for å få det som de vil. Det er ikke gitt at Jonas Gahr Støre ønsker å avskjære muligheten for å gi en toppjobb til en statsråd i den regjeringen han håper å kunne lede fra høsten av.

Partiledere kjenner på et visst ansvar for å skaffe gode retrettstillinger til sentrale medarbeidere.

Lang og tro politisk tjeneste er i praksis et avgjørende kriterium for å bli stasforvalter. Det avgjørende her er ikke hvem en hodejeger mener er best kvalifisert.

Når Frank Bakke-Jensen blir direktør for Fiskeridirektoratet, er det mer politikk enn en faglig vurdering av hvem som er best kvalifisert.

Bakke- Jensen har sittet på Stortinget siden 2009 og var en periode partiets fiskeripolitiske talsperson. Han er en politisk allrounder med betydelig politisk forstand og med bakgrunn som ordfører i Båtsfjord.

Erna Solberg er overbevist om at han vil mestre lederjobben på en utmerket måte. Å ha en Høyremann i en sentral stilling er dessuten ikke å forakte.

Da Nicolai Tangen ble ansatte som sjef for Oljefondet, ble Norge Bank heftig kritisert for at han ikke figurerte på en søkerliste.

Da valgte Norge Bank bevisst å se bort fra loven, fordi å være sikker på at det ikke kom ut at Tangen var en aktuell kandidat.

De kunne gått i gang med prosessen, ventet med å offentliggjøre søkerlisten, ført på Tangens navn da det i praksis var klart at han ville få jobben og latt navnet være unndratt offentlighet.

Dagen etter søkerlisten ble offentliggjort, kunne de innkalt til pressekonferanse og lansert Tangen som ny sjef.

Regjeringen har passet på at Bakke-Jensens navn foreligger på en søkerliste. I kontrollhøringen kan Erna Solberg si at det ikke er et regelbrudd å ta imot en søker etter fristen og at det er anledning til å unndra søkere fra offentlighet.

På spørsmål om hva hun har å si til at Sivilombudsmannen mener at det ikke er grunnlag for å holde Bakke-Jensens navn hemmelig, kan hun si at hun ikke er enig. Verre er det ikke.

Det er et smutthull i loven om at navn på søkere til offentlige stillinger skal offentliggjøres. Dette har Erna Solberg benyttet seg av. Hun er ikke alene.

Når en statsråd vil ha fatt i en søker som ikke vil stå på en offentlig søkerliste, finner de alltid en lur måte å gjøre det på.

Det er ikke sikkert at Jonas Gahr Støre er interessert i å tette igjen smutthullet.

Det kan være godt å ha også for rødgrønne statsråder.

Politikerne har laget et system for offentlighet rundt ansettelser som de egentlig ikke ønsker seg. De gjør hva de kan for å unngå offentlighet når der nødvendig for å kapre den de vil skal bekle en offentlig lederstilling.

Den åpenbare løsningen er å sørge for at reglene blir i samsvar med praksis. Det betyr at søkerlister til offentlige lederstillinger ikke blir offentliggjort.

Da kunne det offentlige spart millioner på honorarer til hodejegere og prosessen ville blitt mer lik for alle.