Leder
Krise i konkurranseutsettingen
Krisen i luftambulansetjenesten ruller videre. Beslutningen i Helse sør-øst om å bryte avtalen om outsourcing av IT-systemene, er en ny blåmandag for en regjering som ivrer for konkurranseutsetting.
Et av de grepene regjeringen har størst tro på for å sikre økt effektivitet og lavere kostnader i offentlig sektor er konkurranseutsetting. Det offentlige skal ikke gjøre mest mulig selv. Det finnes private aktører som gjør det bedre og billiger. Det siste året har imidlertid vært det reneste uåret for dem som ivrer for anbud og konkurranse.
Da Veireno vant oppdraget med å kjøre søppel i Oslo, var det jubel i Rådhuset. Her skulle det spares titalls millioner. Det viste seg at Veireno hadde tatt for hardt i. De klarte ikke å levere tjenesten til den prisen de hadde gitt. I fjor sommer ble det full krise. Det endte med konkurs for Veireno. Oslo kommune valgte selv å ta ansvaret for søppelkjøringen.
RenoNorden har hatt oppdraget med å kjøre søppel i 134 kommuner. De gikk også konkurs i fjor. En stor del av kommunene utfører i dag tjenesten selv.
Helseminister Bent Høie er i hardt vær om dagen. Han har ikke fått kontroll over krisen i luftambulansetjenesten. Han holder fast på at konkurranseutsettingen her har skjedd i henhold til gjeldende regler og at Helse nord vil komme opp med en plan som sikrer tjenesten fram til Babcock overtar neste sommer. Opposisjonen følger ham med argusøyne. Det er nummeret før han blir møtt med mistillit.
Det siste året har imidlertid vært det reneste uåret for de som ivrer for anbud og konkurranse.
I går fikk Bent Høie en nesestyver fra Helse sør-øst. De har bestemt seg for å droppe milliardavtalen om å outsource IT-systemene i helseforetaket. De skal nå forhandle med DXD om å komme seg ut av kontrakten. Hvor mye det vil koste Helse sør-øst vet de ikke før forhandlingene er avsluttet. De har alt tatt et tap på 112 millioner kroner.
Det er et år siden NRK avslørte at IT-arbeidere i blant annet Malaysia, India og Bulgaria hadde tilganger til norske pasientdata. Dette var i strid med de garantier de hadde fått. Avtalen ble umiddelbart satt i bero.
Svein Gjedrem er blitt ny styreleder i Helse sør-øst. Når det er han som fronter beslutningen, og ikke Cathrine M. Lofthus som er administrerende direktør, er det et signal om at det er et nytt regime på plass. Gjedrem er ryddegutt. Han vil ikke ta sjansen på å konkurranseutsette IT-driften. De får heller slite med dette selv. Det blir et slit, både med å skaffe den nødvendige kompetanse og finne egne løsninger.
Avgjørelsen om å gå ut av avtalen begrunnes blant annet med at «risikobildet for tjenesteutsetting har endret seg vesentlig siden kontrakten ble inngått».
«Både Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste viser til økt risiko for cyberangrep og endret trusselbilde for datasikkerhet. Datainnbruddet i Helse Sør- Øst i januar illustrerer dette. Ny sikkerhetslov kan gi ytterligere krav til sikkerhet», skriver helseforetaket i en pressemelding.
Å påstå at det har skjedd en rivende utvikling innen sikkerhetskrav siden avtalen ble inngått, er en overdrivelse. De kan like godt si at de har ombestemt seg fordi risikoen ved outsourcing er for stor.
Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) kaller saken en eneste stor skandale.
«Det har kostet Helse-Norge dyrt, og skyldes inkompetanse og manglende respekt for advarsler fra fagmiljø, og politisk ideologi der en mangler tro på egenregi mens outsourcing og anbudsutsetting skal være normalen», sier hun til NTB og mener det er «ufattelig» at saken ikke har fått større politiske konsekvenser.
Helseminister Bent Høie (H) ble på forhånd advart mot risikoen ved å sette ut denne delen av IT-driften.
Det er ikke mye politikerne kan bidra med i arbeidet for å finne gode løsninger for å dekke IT-behovet i Helse sør-øst
«Han stolte blindt på helseforetaket og forklarte oss på Stortinget at dette skulle frigi midler til pasientbehandling. Nå skjer det motsatte», sier Toppe.
Høie avviser kritikken og sier til NTB at det er Helse sør-øst som har ansvaret for best å sikre at regionen har en IKT-infrastruktur som er sikker og fremtidsrettet. Det samme kan han si om ambulanseflytjenesten. Men når krisen først er det, slipper ikke ministeren unna.
Det er ikke mye politikerne kan bidra med i arbeidet for å finne gode løsninger for å dekke IT-behovet i Helse sør-øst. Denne saken vil sikkert få et etterspill i Stortinget, men de spørsmål Høie får, vil han ikke slite med å gi svar på. Det er verre når det gjelder krisen i luftambulansen. Denne krisen sitter Høie med i fanget. Han har engasjert seg såpass at han ikke kan skyve ansvaret over på Helse Nord.