Krohn Traaseth som verneverdig

På papiret er det styrets ansvar å ansette og avsette daglig leder. I praksis skjer det imidlertid til tider at en eier blander seg inn. Det har i lengre tid vært uro rundt Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge. Styret har ikke formelt behandlet saken, men Traaseths måte å lede selskapet på har vært et tema i uformelle drøftinger. Også de tillitsvalgte har engasjert seg og bedt styret drøfte saken. I forrige uke ble det alvor. Aftenposten skriver at det ble innkalt til et styremøte der de skulle behandle Krohn Traaseths stilling. Det ble endatil innkalt til et formøte før det formelle styremøtet.

• LEDERUTFORDRINGEN: Anita Krohn Traaseth - noen forguder henne, andre rygger

Dette var ikke gode nyheter i Næringsdepartementet. De sørget for at valgkomiteen informerte Dyb at han ikke ville bli innstilt til gjenvalg. Deretter sørget næringsminister Torbjørn Røe Isaksen for at Dyb fikk vite at det ikke var naturlig å behandle Anita Krohn Traaseths ansettelsesforhold før et nytt styre var på plass.

Da Dyb, som er en erfaren leder fra næringslivet, fikk denne beskjeden, trakk han seg umiddelbart.

– Jeg er forundret over at eier mener å være mer kompetent enn styret til å vurdere administrerende direktør stilling, sier Dyp til Aftenposten.

Jørand Ødegård Lunde, som har bakgrunn i Høyre, fungerer nå som styreleder. Hun sendte søndag kveld en e-post til Aftenposten der det heter at «styret ikke hatt mistillit til administrerende direktør som sak, ergo har styret tillit til daglig leder». Dette er altså en ikke-sak, i tråd med det Røe Isaksen ønsker. Og det er i tråd med det det Krohn Traaseth ønsker. Hun sier til Aftenposten at hun «har ingen planer om ikke å fortsette som leder». Hun er ikke gjort kjent med at flere i styret kritiserer en lederstil som skaper konflikter, konfrontasjoner og splid. Hun betegner kritikken som alvorlig, men sier hun ikke kan ha forståelse for en kritikk som ikke er tatt opp med henne.

Styret og Anita Krohn Traaseth kan ikke feie den konflikten som er avslørt under teppet og overlate til den nye styrelederen å hente den fram igjen til høsten. Jørand Ødegård Lunde må snakke med Anita Krohn Traaseth om hennes lederstil. De ansatte bør også involveres. Krohn Traaseth må få høre i klartekst hvordan andre oppfatter hennes måte å lede på.

Når konflikter blir offentlige, er det en fare for at de kan forsterke seg. Det innebærer også en mulighet for endringer til det bedre, fordi det blir åpenbart at noe må gjøres. Styret, Krohn Traaseth og de ansatte må sammen og hver for deg se om de kan ta grep som roer ned situasjonen.

Det blir lite fred å få for Torbjørn Røe Isaksen framover. Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson, Terje Aasland, sendte søndag kveld ut en pressemelding der han betegner situasjonen som «svært alvorlig». Han bruker ord som «brudd på gode prinsipper for eierstyring» og et sterkt uttrykk for manglende dømmekraft fra næringsministerens side. Torbjørn Røe Isaksen blir bedt om å forklare seg.

Høyre kjører vanligvis hardt på prinsippene for statlig eierstyring som baserer seg på at det er styret, ikke statsråden som skal vurdere om daglig leder fungerer tilfredsstillende i sin stilling. Det er ikke meningen at statsråden skal blande seg inn i dette – som er en kjerneoppgave for styret. Det gjør altså Røe Isaksen. Per Otto Dyb kunne sagt at han aktet å skjøtte sitt ansvar som styreleder. Formelt måtte da Røe Isaksen da innkalt til generalforsamling og fått valgt en ny styreleder. Den slags bråk vil ikke Dyb stelle i stand. Han trekker seg – og markerer med det at han ikke vil bli overstyret på politiske premisser.

Røe Isaksen sitter nå med Innovasjon Norge i fanget. Hvis situasjonen rundt Krohn Traaseth roer seg, går det bra. Hvis uroen fortsetter, blir Røe Isaksen gjort ansvarlig.

Røe Isaksen må dessuten hoste opp en ny styreleder for Innovasjon Norge som vil innordne seg. Han finner neppe en med solid erfaring fra næringslivet, etter det som har skjedd.

Konfliktene i SSB, som førte til at Christine Meyer måtte slutte som direktør, avdekket at styrets og departementets ansvar ikke er klart. Her ble styret sittende på venterommet mens Siv Jensen bestemte seg for hva hun ville gjøre. Det var departementet som ansatte Christne Meyer. Derfor hadde Siv Jensen en hjemmel for å ta styringen med avviklingen også.

I Innovasjon Norge er det større klarhet. Der er det styret som ansetter – og følgelig avsetter. Torbjørn Røe Isaksen er imidlertid i ferd med å føre Innovasjon Norge inn i den samme uklarheten som preger SSB. Staten holder seg med godværstyrer. Når det blåser opp til storm, griper statsråden inn for å sikre et utfall blir som han ønsker.

Den typen inngriper som Røe Isaksen foretar, ville aldri skjedd i et selskap der staten var majoritetseier. Det ville vært i direkte strid med prinsippene for eierstyring. De andre eierne ville ikke akseptert det.

Innovasjon Norge eies 51 prosent av Næringsdepartementet og 49 prosent av fylkeskommunene. Derfor er Røe Isaksens inngripen kontroversiell. Han har tatt seg til rette og brukt sin eiermakt i strid med gjeldende retningslinjer.