Kundemakt mot DNB og fotball-kapitalistene

Finanskrisen ble beviset på at verdens kapitalister ikke er i stand til å styre seg selv. Koronapandemien er et nytt eksempel på at det er skattebetalerne som må redde gedigne selskaper fra ikke å gå i grus.

Politikere verden over, inspirert at Joe Biden, slår nå neven i bordet. Det skal bli slutt på lavskatte-politikken og størst mulig frihet for kapitaleierne.

Nyliberalistene har stanget hodet i veggen.

Fotballen er verdens største idrett. Det er årtier siden verdens kapitalister så muligheten for å tjene penger på folks gedigne interesse for fotball.

Pengemakten har fått et stadig sterkere grep om fotballen internasjonalt. Her hjemme også, for så vidt.

Men på våre breddegrader vet de som putter penger i fotballen at det neppe vil gi særlig avkastning.

Men de støtter i det minste en god sak. Norske klubber er avhengige av investorer som lar seg styre av interesse og følelser, ikke kalkyler for sannsynlig avkastning.

Internasjonal toppfotball er fullstendig i pengenes makt. Misnøyen hos supporterne har vokst år for år.

Men det er lite de kan gjøre- før denne uken. Da fikk de vist sin makt.

Supporterne og opinionen gjorde opprør mot planene om å opprette en europeisk superliga der de 15 beste lagene skulle få være med.

En av begrunnelsene fra de 10 lagene som frontet initiativet, var et dette var nødvendig for å redde klubbenes økonomi som er blitt hardt rammet av koronaen.

Den gikk ikke fansen på. De forsto at en superliga vil føre til at de rikeste og sterkeste eierne vil stikke av med enda mer av fotballkaka og at det blir fansen og de mindre klubbene som må betale regningen.

Fotballen var på full fart inn i en økonomisk krise før koronaen. Det kjøpes og selges spillere for astronomiske beløp. TV-rettighetene sprenger alle rimelighetens rammer. Prisene må opp over alt.

Fallhøyden er stor. Den er blitt for stor for noen av stor-klubbene. Pengefolket er i ferd med å drive seg selv utfor stupet.

Om fansen vil klare å kvitte seg med noen av dagens eiere i storklubbene, gjenstår å se. Det kan være de kun har vunnet et slag, men tapt kampen mot pengemakten på sikt.

Skal fansen lykkes med å vinne kampen mot søkkrike eiere, må de sannsynligvis gå til streik eller boikott. Det spørs om de klarer. De elsker jo laget sitt.

Noe har i alle fall fansen alt oppnådd. Eierne i de store klubbene har forstått at fansen må regnes med. De kan ikke betraktes som kveg som en kan drive dit en vil.

Fansen er fotballinvestorenes kunder.

Det kundeopprør som nå utspiller seg, hadde neppe vært mulig uten sosiale medier som er utmerkede redskaper for å spre sinne og frustrasjon.

Det ble skapt et emosjonelt klima rundt storklubbene som knuste den rasjonelle pengelogikken eierne forsøkte å styre etter.

Storbanken DNB har også fått oppleve et kundeopprør etter at det ble kjent at de vil overta Sbanken for 11.3 milliarder kroner. Her står vi overfor et tilfelle der Goliat betaler David for å la slyngen ligge og bli med på samme lag.

Sbankens kunder protesterer høylytt over å skulle bli overtatt av «fienden».

De viser til at Sbanken i alle år tilbyr lavest rente, de beste betingelsene og ligger på topp i omdømmemålinger.

Sbankens aktivum er strålende fornøyde kunder. DNBs problem er at en stor del av disse kundene mener det er en ulykke å havne i DNBs klør.

Flere banker kjent for å la lave renter, blant dem Storebrand og Bulder Bank, melder om merkbar kundevekst etter at oppkjøpet av Sbanken ble kjent. De forsøker å utnytte situasjonen med å sette ned renten og gi garanti for at den ikke vil stige i år.

Konkurransetilsynet skal vurdere oppkjøpet. Snøen kan melde sin anmarsj før de vil konkludere.

Den uklarhet som er skapt er uheldig både for Sbanken og DNB. Sbanken kan miste mange kunder. DNB må i mange måneder leve med påstander i mediene om dårlige betingelser og dårlig omdømme.

Det kan være ledelsen i DNB har feilberegnet den makten kundene har. Hvis det faktisk skjer en kundeflukt fra Sbanken, er banken neppe verd det DNB vil betale.