Kutt i offentlig sektor

Direktøren i Norsk Industri, Stein-Lier Hansen, har i Dagens Perspektiv tatt til orde for at offentlig sektor bør reduseres til fordel for privat sektor.

• LES OGSÅ | Stein Lier-Hansen: Offentlig sektor må bygges ned

• LES OGSÅ | – Kutter vi 400 mrd på stats­budsjettet, er vi på nivå med ­svenskene

I et innlegg i Klassekampen i dag utdyper han kritikken som et svar til Mette Nord i Fagforbundet som mener hans omtale av offentlig sektor rammer de ansatte.

Bomskuddet først. Lier-Hansen etterlyser «dramatisk bedre ledelse» i offentlig sektor. Med jevne mellomrom er det noen fra næringslivet som kommer trekkende med dette. Det ligger ofte mellom linjene at det er i næringslivet man kan ledelse og at ledere i offentlig sektor har noe å lære.

Ledere i offentlig sektor kan si det samme. Det mangler da ikke på dårlig ledelse i næringslivet.

Selvsagt kan det ledes bedre både i offentlig sektor og i næringslivet. Men det blir ikke mer enn prat å snakke om bedre ledelse, særlig gjelder det for offentlig sektor. Grunnen er at det er en så sterk politisk styring.

Stein Lier-Hansen vil sikkert oppdra politikerne også. Det er det god grunn til, men det er nå en gang de politikerne vi har, og som demokratiet har gitt oss. Det er disse velgerne vil ha.

Politikerne vil det beste og vil støtte det meste. Der det gis støtte, må det rapporteres og kontrolleres. De pøser på med lover og reguleringer, rettigheter, åpenhetskrav og medbestemmelse. Dette medfører en sterk økning i antallet byråkrater.

Mediene går fort i fistel om det gjøres den minste feil i offentlig sektor. Derfor kreves det mer kontroll og tettere med tilsyn.

Det snakkes om tillit, men det er mest kontroll ledere i offentlig sektor merker.

Skal vi få mindre byråkrati, må vi ha mindre politisk styring, færre lover, mer tillit og mindre kontroll.

Stein Lier-Hansen har helt rett i at færre kommuner over tid ville gitt reduksjoner i offentlig sektor, men ikke betydelig.

Han mener det vil gi færre høvdinger og flere indianere, i betydning ordfører og kommunedirektører.

Han har rett et stykke på vei. Større enheter har imidlertid en tendens til å legge på seg mye demokratisk fett slik trendene, påleggene og forventningene til forvaltningen er for tiden.

Han har også rett i at det ville bety reduksjon i offentlig sektor om vi la ned fylkeskommunene.

«Vi er litt over fem millioner, men er rigget som om vi var 50-60 millioner», sier han. Politikerne strever med, og i det daglige må det brukes mye ressurser på, å få til en effektiv oppgave- og ansvarfordeling mellom de tre forvaltningsnivåene.

I forrige uke meldte Unge Venstre at det har gitt opp en av partiets flaggsaker; regionsreformen.

Kulturminister Abid Raja latt være å overføre ansvaret for kultursektoren til fylkene med henvisning til koronakrisen og betydelig motstand i sektoren.

Lier-Hansen beveger seg på gyngende grunn når han i oppfølgingsintervju snakker om at sykehusene må kunne drives mer effektivt.

Han lurer på hvorfor vaskeriet, kjøkkenet og infrastrukturen ikke kan være privat? Hva er poenget med det? Det er et trospostulat å hevde det blir mer effektivt å kjøpe disse tjenestene fra private.

Det er et lite poeng å slanke offentlig sektor ved å la det offentlige holde livet i flere private aktører. Poenget må være å få ned kostnadsbruken i offentlig sektor.

Det Lier-Hansen er mest opptatt av naturlig nok, er industrien.

– Det er kamp om arbeidskraften, sier han. Derfor må målet være at to tredjedeler jobber i privat sektor, og særlig i eksportrettede næringer.

Problemet er ikke at offentlig sektor rapper arbeidskraft fra privat sektor.

Problemet er vel heller det at det skapes for få arbeidsplasser i eksportrettede næringer. Det er for mange investorer som heller vil investere i eiendom framfor ny industri.

Snart må politikerne rydde opp i dette. Hadde en beskattet eiendom hardere i en tid hvor renten er lav, ville flere investorer kommet til at det det mest lønnsomme kan være å investere i næringsvirksomhet.